Et militært diktatur på Nilen

De militære herskerne i Egypt skal forby Det Muslimske Brorskapet og oppløse bevegelsen. Omtrent hele lederskapet, de som ikke ble drept i august, er fengslet og skal stilles for retten.

REGIMETS ANSIKT: Det egyptiske regimets ansikt er militært. Visestatsminister, forsvarsminister, forsvarssjef og general Abdel Fattah al-Sisi er «den sterke mannen» langs Nilens nedre løp. Nå skal Brorskapet forbys og oppløses. Skal generalen gjeninnføre demokrati, som han hevder? Foto: REUTERS / Scanpix / Stringer
REGIMETS ANSIKT: Det egyptiske regimets ansikt er militært. Visestatsminister, forsvarsminister, forsvarssjef og general Abdel Fattah al-Sisi er «den sterke mannen» langs Nilens nedre løp. Nå skal Brorskapet forbys og oppløses. Skal generalen gjeninnføre demokrati, som han hevder? Foto: REUTERS / Scanpix / StringerVis mer
Kommentar

Generalene, og deres medløpere i Egypts regjering, hevder fremdeles å ville gjeninnføre demokrati og utskrive valg, så snart de har fått omskrevet grunnloven og lagt den ut til folkeavstemning. Men det er helt tydelig at de uansett vil sette klare grenser for hvem som skal få delta i det politiske livet.

I mellomtida vokser det fram et forkledd militært diktatur på Nilen, dårlig skjult bak noen frivillige sivile som offisielle statsråder. Det er jo ikke midlertidig president Adly Mansour og midlertidig statsminister Hazem el-Beblawi som er de mektigste politiske lederne i landet. Sjefen er visestatsminister, forsvarsminister, forsvarssjef og genaral Abdel Fattah el-Sisi.

Nå har Egypts regjering, det vil si general Sisi, vedtatt å forby og oppløse Brorskapet. Det vil bli kunngjort på en pressekonferanse i neste uke, opplyser en talsmann for ministeren for sosial solidaritet, til den statseide avisa Al-Akhbar, melder nyhetsbyrået Reuters. Statsminister Beblawi tok til orde for å forby bevegelsen i august.

Men Sisi og hans nærmeste generaler hadde åpenbart bestemt seg for å knuse Brorskapet tidligere, da de satte igang blodbadet i august, hvor sikkerhetsstyrkene ryddet unna demonstrantene som krevde president Mohamed Mursi gjeninnsatt. De hadde nok bestemt seg allerede da de gjennomførte statskuppet mot den folkevalgte Mursi 3. juli. Etterpå har de bare vurdert hvi8lke tiltak som er formålstjenelige.

Brorskapet registrerte seg formelt som frivillig organisasjon i mars i år, fordi motstandere utfordret bevegelsens legale status i en domstol. Bevegelsen har også ei lovlig registrert politisk grein, Partiet for Frihet og Rettferd, som ble grunnlagt i juni 2011, etter revolusjonen som avsatte president Hosni Mubarak.

Brorskapet ble grunnlagt i 1928 av Hassan al-Banna, og det har vært både under og over jorda. I 1952 støttet de statskuppet som ble ledet av Gamal Abdel Nasser, men falt snart i unåde og Nasser sendte tusenvis av medlemmer i fengsel. Det ble forbudt av de militære i 1954. Noen av deres ledere tok da til orde for væpnet motstand mot regimet.

På 1980-tallet dukket de opp igjen og deltok i valg. I 2005 vant de 20 prosent av setene i parlamentet. Det skremte daværende president Hosni Mubarak, og han slo ned på Brorskapet. Mubarak ble styrtet i 2011 i et folkelig opprør hvor islamistene deltok. Brorskapet dannet Partiet for Frihet og Rettferd, og sammen med salafistenes ultra-konservative parti, Al Nour, fikk de nær 70 prosent av setene i Folkeforsamlinga.

Den tidligere politiske fangen Muhamed Mursi ble den første folkevalgte presidenten i Egypts historie da han ble innsatt i 2012. Men hans styre vakte motstand blant de sekulære og liberale kreftene som hadde vært med på revolusjonen. Musi ble anklaget for å ville islamisere staten. De militære brukte denne motstanden som påskudd for statskuppet.

De militære fortsetter nå å rettsforfølge lederne i Brorskapet, og med et forbud mot bevegelsen tvinger de bevegelsen til å gå under jorda med helt uvisse følger. Dersom det er sant som de militære og deres sivile medløpere hevder, at islamistene og Brorskapet har mistet all støtte i folket, skulle det ikke være nødvendig å forby dem. De ville jo ikke få særlig mange stemmer i et fritt valg likevel.

Samtidig har en domstol stengt kontorene til Al-Jazeera og tre andre fjernsynskanaler i Egypt. Domstolen mener journalistene har viderebrakt falske og misvisende nyheter og dermed bidratt til å skape sosial uro. Myndighetene mener, med andre ord, at journalistene står i ledtog med de islamistiske demonstrantene mot militær-styret.

Vi ser et regime i Egypt som strammer grepet og knuser all motstand. Vil generalene — eller kan de — i nær framtid slippe de ulike politiske kreftene i samfunnet løs igjen? Det er mer enn tvilsomt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.