TVETYDIG: En soldat med maskingevær har tatt oppstilling midt i Bangkok. Det er unntakstilstand, men de øverstkommanderende sier det ikke er noe statskupp de har gjennomført. De utgir seg for å balansere mellom de røde og de gule, et ytterst vanskelig spill . Foto: REUTERS / Scanpix / Chaiwat Subprasom
TVETYDIG: En soldat med maskingevær har tatt oppstilling midt i Bangkok. Det er unntakstilstand, men de øverstkommanderende sier det ikke er noe statskupp de har gjennomført. De utgir seg for å balansere mellom de røde og de gule, et ytterst vanskelig spill . Foto: REUTERS / Scanpix / Chaiwat SubprasomVis mer

Et militært ikke-kupp?

Den politiske krisa i Thailand vil ingen ende ta. Men hva er det de militære vil med å innføre krigslover uten å avsette landets regjering? spør Einar Hagvaag.

Kommentar

De thailandske offiserene overrasket de fleste med å innføre unntakstilstand, og de ser ut til å ha innført krigslover. Sjefen for hæren, general Prayuth Chan-Ocha, hevder det «ikke dreier seg om et statskupp». Landets midlertidige regjering var ikke varslet på forhånd. Generalen sto fram i fjernsyn klokka tre om natta og forklarte bakgrunnen: «For å opprette fred og ro så snart som mulig.»

De militære gikk ut i gatene. De inntok fjernsynskanalene, hvorav ti ble tatt av lufta. Sensur er innført. De militære har forbudt «alle media å melde om eller videreformidle alle opplysninger og alle bilder som er skadelige for den nasjonale sikkerheten».

Thailand har gjennomlevd sju måneders politisk krise, som nå toppes med de militæres inngripen. Grunnlovsdomstolen avsatte 7. mai statsminister Yingluck Shinawatra. Etterpå har hennes første visestatsminister og handelsminister Niwatthamrong Boonsongphaisan vært leder for ei midlertidig regjering, som de militære sier at de ikke har avsatt, men som heretter ikke har mye å regjere. Det utlyste nyvalget 20. juli er nå helt i det blå.

Yingluck er den tredje regjeringssjefen som er avsatt av domstolene.  Hun ledet landet fra juli 2011. I Grunnlovsdomstolen er hun fradømt embetet for maktmisbruk ved å ha avsatt sjefen for landets nasjonale sikkerhetsråd, Thawil Pliensri, som seinere ble gjeninnsatt. Hun må også møte i retten anklaget for tjenesteforsømmelse når det gjelder støttetiltak til risbøndene.

Men dette er et ledd i den langvarige politiske kampen mellom «rødskjortene» og «gulskjortene». Yingluck og hennes bror Taksin, som var statsminister fra februar 2001 til han ble avsatt i et militært kupp i september 2006, har utbredt støtte i de folkerike og fattige landsdelene i nord og nordøst. Under stadig nye partinavn har de røde vunnet alle valg etter 2001.

Mot dem står «gulskjortene» og Demokratpartiet, ultra-monarkister, konservative, eliten og middelklassen i hovedstaden Bangkok, med støtte fra ferieparadisene i sør. Dette er en sosial klassekamp. Man kan legge et politisk kart oppå et kart over innbyggernes inntekt og sammenfallet er slående.

De gule har enten fått hjelp av de militære til å fjerne de røde fra makta eller de har fått domstolene til enten å forby deres partier, som etterpå gjenoppstår under nytt navn, eller avsette deres ledere. De gule klarer ikke vinne et valg. Derfor er målet deres å knuse «Thaksin-regimet», som de kaller det. De vil ha et ikke folkevalgt styre til å endre regimet på en måte som gjør det umulig for de røde å vinne makta. Dermed har de brakt landet inn i en evigvarende maktkamp.

Kong Bhumibol er 86 år gammel og svak. Hans tronarving har liten tiltro. Dette kan være de gules kamp for å vinne overoppsyn med tronsikftet.

Motstanden mot Yingluck, som de gule anklager for å være styrt av broren fra utlandet, hadde lenge ulmet, men den kom til overflata i november. Et forslag til lov om amnesti, som kunne ha hjulpet Taksin til å unnslippe en dom for korrupsjon, var de gules utgangspunkt for å gå ut i gatene og kreve statsministeren avsatt. Loven ble seinere skrinlagt. Men demonstrasjonene fortsatte i gatene, ledet av tidligere visestatsminister Suthep Thaugsuban, som også har anklager om korrupsjon mot seg fra da han var militært utpekt statsråd. Han forsøkte å få de militære til å gjennomføre et kupp, men offiserene lot seg ikke lokke.

Statsminister Yingluck fikk et mistillitsforslag mot seg, som med stort flertall ble avvist. Så svarte hun med å utskrive nyvalg 2. februar, som man på alle hold mente at hun ville vinne. Men de gule demonstrantene klarte å hindre valget i rundt ti prosent av valgkretsene. Og valget ble seinere annullert. 7. mai var til slutt Yingluck avsatt.

Når de militære innfører unntakstilstand burde det kanskje likevel ikke være så overraskende, for general Prayuth Chan-Ocha sa seg nylig rede til «å gripe inn». Offiserene har historisk sterke bånd til monarkiet og eliten. Men de brant fingrene i kuppet mot Thaksin som var politisk mislykket. Nå spiller de et tvetydig spill mellom gule og røde. De utgir det for en unntakstilstand som ikke er et kupp, men en slags «nøytral» inngripen. En regjeringsrådgiver kalte dette «et halvt statskupp».

Men «nøytrale» og «halve» statskupp er like sjeldne som halve graviditeter. Snart vil de militæres virkelige motiver og mål komme for en dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook