PRIVAT: Regelen om byggeforbud nærmere enn 100 meter fra strandsonen og loven om fri ferdsel blir til stadighet omgått. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB Scanpix
PRIVAT: Regelen om byggeforbud nærmere enn 100 meter fra strandsonen og loven om fri ferdsel blir til stadighet omgått. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Et miljø uten rettigheter

Hvordan kan vedtak som går på tvers av miljøhensyn vedtas når lovgivning i dag tilsynelatende verner miljøet?

Meninger

En kan trygt si at de fleste vedtak som berører miljø fødes og dør innad i forvaltningen. Likevel får de miljørettslige reglene liten reell funksjon i praksis. Når såpass få miljøsaker går til domstolene, mangler også reglene innhold. De miljørettslige virkemidlene er svært utilgjengelige for folk flest, og for å forsvare miljøet blir man heller henvist til politiske prosesser.

Norge har i dag 19 lover med «bærekraftig utvikling» i sin formålsparagraf, og vi har flere lover som direkte har som intensjon å ivareta miljøhensyn. Vi har til forskjell fra flere andre land også grunnlovsstiftet retten til bærekraftig utvikling og et miljø som er levelig for oss og dem som kommer etter oss. Dagens lover og regler er faktisk godt lagt til rette for at man skal kunne anvende jus på miljøområdet. Så hvordan kan vedtak som går på tvers av miljøhensyn vedtas når lovgivning i dag tilsynelatende verner miljøet?

De fleste vedtak som berører miljøet ligger under den offentlige forvaltningen. De har myndighet til å vektlegge flere ulike hensyn, og kan på denne måten prioritere de hensyn som de mener er viktigst og veier tyngst i den aktuelle sak. Eksempelvis kan hensynet til samfunnsutvikling og vekst trumfe viktige lovfestede miljøhensyn, uten at dette kan anses ulovlig. Klager på slike vedtak blir også behandlet av forvaltningen, men da av et høyere organ. Viktige miljøspørsmål blir derfor ikke vurdert av uavhengige instanser, men av offentlige organer som kan være preget av politisk styring. Med dagens vage miljøbestemmelser vil forvaltningen ha stor selvstendig frihet i beslutningsprosessene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommunestyrer rundt i Norge har myndighet til å fatte omfattende vedtak om eksempelvis utbygging og industri. Mangel på kunnskap om miljøregler kan føre til at alvorlige vedtak blir fattet feilaktig, i tillegg til at man mangler folkevalgte som kan korrigere slike vedtak. Det er et demokratisk problem når folkevalgte politikere mangler kunnskap om de lovene de er satt til å forvalte. Eksempelvis kan man i flere kystkommuner i Norge se hvordan regelen om at det ikke er lov å bygge nærmere enn 100 meter fra strandsonen, til stadighet blir omgått.

Problemet forverres når folk flest ikke vet hvordan de skal angripe vedtakene. Fordi miljøreglene er svært kompliserte er det vanskelig å vite om forvaltningen faktisk hadde lov til å fatte vedtaket eller ikke. Folk sliter med å protestere når lokale myndigheter eller staten bryter viktige miljøbestemmelser, og kampen for miljøet skjer derfor i oppoverbakke.

Så hvordan skal man egentlig som engasjert borger kunne verne lokalmiljøet mot vedtak som er ødeleggende for miljøet? I et forsøk på å vinne rett på vegne av miljøet kan man se til domstolene heller enn til politiske virkemidler.

I Norge kan ikke dette akkurat kalles vanlig; bare 181 saker om miljørett har blitt ført for norske domstoler i perioden 1996 til 2005. Ser en til Sverige er over 10.000 saker om miljørett blitt ført for domstolene i en periode på fire år, fra 2001 til 2005. Forskjellen er slående. Årsaken er at Sverige, til forskjell fra Norge, har egne miljødomstoler. Kanskje er det tilgjengeligheten til spesialiserte og kyndige domstoler som gjør at folk velger å gå til retten på vegne av miljøet?

I Norge vil det koste enorme summer å føre en sak på vegne av miljøet for domstolene, spesielt fordi en da som regel fører sak mot staten eller større bedrifter. Staten står selv med noen av Norges beste advokater, og selskapene som driver miljøfiendtlige virksomheter har som regel råd til god representasjon.

I Canada har organisasjonen West Coast Environmental Law opprettet et fond kalt The Environmental Dispute Fund. De deler ut 100000 kanadiske dollar (638.790 NOK.) hvert år til de som vil gå til rettssak på miljøets vegne for å forsvare lokalmiljøet i British Columbia.

Et slikt initiativ har vi ikke i Norge, selv om vi trenger det sårt. Det er en grunnleggende forutsetning for å utvikle jussen på et område at reglene blir testet av domstolsapparatet. Slik finner man ut hvilken funksjon reglene har i praksis. Det er også en viktig del av maktfordelingen at domstolene skal kontrollere om den regjerende makt i det hele tatt følger loven.

Miljøretten er kompleks og vag, og forståelse for prosessene er vanskelig å tilegne seg. Regler og vedtak må gjøres enkle og mer tilgjengelige for alle, slik at folket kan forsvare et miljø som ikke har en egen stemme. I mellomtida er Juss-Buss sin nyoppstartede miljørettsavdeling et viktig bidrag. Formålet med avdelingen er nettopp å formidle informasjon om beslutningsprosesser og gi juridisk bistand i saker hvor organisasjoner eller enkeltpersoner mener at miljøhensyn ikke blir ivaretatt.

Juss-Buss kan på denne måten gi folk og organisasjoner et bedre grunnlag for å gi eksisterende juss en funksjon i praksis. Miljøet har dårlig rettssikkerhet, og er et enkelt offer for forandringer i den politikken som til enhver tid blir ført. Juss-Buss har alltid forsøkt å bedre situasjonen for dem som lider under et svakt rettsvern. Derfor faller det naturlig innenfor vårt formål å sikre at miljøets juridiske stemme blir hørt av beslutningstakere.

Tallene i artikkelen er hentet fra «Overprøving av forvaltningsvedtak som kan påvirke målet om bærekraftig utvikling: Systemer for overprøving og prøvingsinstansenes stilling i de skandinaviske land» (Nikolai K. Winge) og «Environmental Justice in Courts - a Case Study from Norway» (Ole Christian Fauchald).

Lik Dagbladet Meninger på Facebook