Et møte med det ubevisste

- Noen omveier er nødvendige for å klargjøre seg selv, sier Hans Tarjei Skaare. Han har gått en lang omvei fram til sin første roman, «Johannespasjonen».

Skaare beskriver sin debutroman slik:

- Rammen er en ytre og indre reise, med utgangspunkt i forlagsmiljøet. Det handler om konkurranse og begjær. Mer konkret foregår det en leting etter et manuskript fra en stor norsk dikter. I forbindelse med letingen foretas en reise.

Forlaget har satt merkelappen «annerledes» på boka. Det likte ikke Skaare så godt, men når han har sett hvilke andre bøker som også har fått denne betegnelsen, er det helt greit.

Skaare jobbet en periode i Gyldendal som markedskonsulent. - Men jeg sendte inn manuset under pseudonym, smiler han.

- Hovedpersonen i boka jobber i utgangspunktet også i forlag. Er dette en personlig bok?

- Den er personlig, men ikke privat. Det å skrive boka har medført en personlig reise for meg. Den innebærer et møte med det ubevisste. På mange måter kan jeg si at boka har dannet seg selv. Jeg har etter hvert blitt bevisst det ubevisste. Slik har fortellingen dannet seg selv, med en følelse for hva som skal bli. Det har vært en naturlik prosess. Nesten organisk. Et slikt prosjekt krever tillit. Jeg må ha tillit til prosessen som er i gang, forklarer Skaare.

Skrivelysten i 20 år

Han brukte to år på romanen, men kan fortelle at skrivelysten har vært der i 20 år. Etter å ha utdannet seg til siviløkonom og arbeidet i bank, gjorde han et brudd.

- Jeg reiste rundt i verden i ett år. Møtte ulike kulturer og folk. Deretter jobbet Skaare som lærer på Kampen, før forlagserfaringen tok til. Først i Gyldendal så i Grøndahl Dreyer, hvor han jobbet som informasjonssjef og var med på å starte Alternativbokklubben.

Fra uro mot ro

- Boka er veldig vevd sammen med mine livserfaringer og yrkeserfaring, sier han.

- I boka omtales «Dikteren» som en seer. Hva legger du i det?

- Boka handler om en oppåpning for hva som lever i det indre. I forlengelsen av dette skjer det en bevegelse fra uro mot ro. En etablering av et indre rom. Og en indre virkelighet. Det er viktig å oppdage at det er en sammenheng mellom tilfeldigheter. Og det er viktig å være åpen for det som skjer. Mange mennesker har etter hvert en erfaring av en dypere livsfølelse. Jeg ville at dette skulle komme fram av dialogen i romanen. Lenge har vitenskapen vært rasjonelt innstilt, men i det siste har den blitt mer åpen for det ubevisste. Det har blitt en slags bevisst tilgang til det ubevisste.

Hjertets språk

Som lærer på Steinerskolens videregående trinn i Bærum arbeider Skaare med ungdom.

- Blant elevene møter jeg enn større klarhet enn i min egen generasjon. Responsen på Paulo Coelhos roman «Alkymisten» er et godt eksempel på dette skillet. I vår generasjon blir ikke den romanen sett på som «god litteratur», den er ikke intellektuell nok. Men de unge omtaler den som sin generasjons bok. Dette er hjertets språk, ikke det intellektuelle språket 68-erne ga dem. Det er rett og slett en ny tenkning som er mer i kontakt med hjertet, sier Skaare.

Han er overbevist om at jo mer du er i kontakt med deg selv, jo mer danner livet seg i pakt med ditt indre. Samtidig er Skaare opptatt av en frigjøring fra skjebnen.

- Jo mer bevisste vi er det ubevisste, jo friere blir vi fra et skjebnemønster.