KOMMENTARER

Nytt Nasjonalmuseum:

Et museum i kamp

Hva blir Arkitekturmuseets rolle i Nasjonalmuseet?

Skal huse mye: Problemet med planleggingen av det sammenslåtte Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet) sett fra de arkitekturinteressertes side er at prosessen foregår internt, uten deltakelse fra offentligheten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Skal huse mye: Problemet med planleggingen av det sammenslåtte Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet) sett fra de arkitekturinteressertes side er at prosessen foregår internt, uten deltakelse fra offentligheten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det var tre signalbygg på tettstedet der jeg vokste opp. Bygdas sparebank var som en embetsmannsgård fra 1800-tallet, med tilhørende spilltau, låve, stall og stabbur. Meieriet hadde nye produksjonslokaler i mur. Det var enkel funkis, men nennsomt tilpasset de stilsikre trebygningene fra 1900-tallets begynnelse. Samvirkelaget var bygd i teglstein, ferdig i 1938. Også her sto den gamle forretningsgården i tilknytning til det nye og moderne.

Nå er alle tre revet eller ombygd til ugjenkjennelighet.

Det fins fortsatt privathjem som har beholdt en tradisjonell form knyttet til stedets naturomgivelser og utvikling. Men de nye boligområdene bryter med den historiske sammenhengen. Stedets stil og bygningstradisjon brøt sammen en gang i siste halvdel av århundret da den lokale arkitekturen gjenoppsto som ferdighus. De mangler «varhet for sted, kontekst og tradisjon», som professor Rune Slagstad nylig formulerte det under en enkel feiring av 10-årsjubileet for Arkitekturmuseet i Oslo.

Museet står selv ved en historisk korsvei i disse dager. Huset på Bankplassen, tegnet rundt 1830 av vår første moderne arkitekt Chr. Grosch, og påbygd etter tegning av Sverre Fehn, ser rett nok ut til å ville bestå. Huset er i seg selv et strålende eksempel på hvordan gammelt og nytt kan sammenkoples på en måte som framhever begge. Grosch og Fehn kommuniserer med hverandre, som Slagstad formulerte det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer