Skal huse mye: Problemet med planleggingen av det sammenslåtte Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet) sett fra de arkitekturinteressertes side er at prosessen foregår internt, uten deltakelse fra offentligheten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Skal huse mye: Problemet med planleggingen av det sammenslåtte Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet) sett fra de arkitekturinteressertes side er at prosessen foregår internt, uten deltakelse fra offentligheten. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Nytt Nasjonalmuseum:

Et museum i kamp

Hva blir Arkitekturmuseets rolle i Nasjonalmuseet?

Kommentar

Det var tre signalbygg på tettstedet der jeg vokste opp. Bygdas sparebank var som en embetsmannsgård fra 1800-tallet, med tilhørende spilltau, låve, stall og stabbur. Meieriet hadde nye produksjonslokaler i mur. Det var enkel funkis, men nennsomt tilpasset de stilsikre trebygningene fra 1900-tallets begynnelse. Samvirkelaget var bygd i teglstein, ferdig i 1938. Også her sto den gamle forretningsgården i tilknytning til det nye og moderne.

Nå er alle tre revet eller ombygd til ugjenkjennelighet.

Det fins fortsatt privathjem som har beholdt en tradisjonell form knyttet til stedets naturomgivelser og utvikling. Men de nye boligområdene bryter med den historiske sammenhengen. Stedets stil og bygningstradisjon brøt sammen en gang i siste halvdel av århundret da den lokale arkitekturen gjenoppsto som ferdighus. De mangler «varhet for sted, kontekst og tradisjon», som professor Rune Slagstad nylig formulerte det under en enkel feiring av 10-årsjubileet for Arkitekturmuseet i Oslo.

Museet står selv ved en historisk korsvei i disse dager. Huset på Bankplassen, tegnet rundt 1830 av vår første moderne arkitekt Chr. Grosch, og påbygd etter tegning av Sverre Fehn, ser rett nok ut til å ville bestå. Huset er i seg selv et strålende eksempel på hvordan gammelt og nytt kan sammenkoples på en måte som framhever begge. Grosch og Fehn kommuniserer med hverandre, som Slagstad formulerte det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bekymringen gjelder innholdet i museet når ledelse ved Nasjonalmuseet sjøsetter sin organisasjonsplan før det flytter inn i det nye bygget på Vestbanen i 2020. Nå skal det arbeides «tverrfaglig», og de arkitekthistorisk interesserte entusiastene rundt Arkitekturmuseet er sterkt bekymret for hva som vil skje med deres fag når det skal samarbeides i team dominert av kunsthistorikere.

Problemet med planleggingen av det sammenslåtte Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet) sett fra de arkitekturinteressertes side er at prosessen foregår internt, uten deltakelse fra offentligheten.

Det som likevel er sivet ut, og som ble bekreftet av direktør Karin Hindsbo under 10-årsfeiringen er at Arkitekturmuseet skal bestå med sine samlinger på Bankplassen, men at de ansatte skal samarbeide i samme avdeling som kunsthistorikerne i det nye museumsbygget. Hva det konkret innebærer for Arkitekturmuseets egenart og mulighet til å kommunisere faglig utad og innad, er uavklart .

Det fins en institusjonell paralell som gir grunn til skepsis. Norsk Form, som bl. a. skulle fremme design og arkitektur, ble i 2014 integrert i en større organisasjon, og underlagt Næringsdepartementet. Mye av det faglige særpreget forsvant.

Når det gjelder Nasjonalmuseet, knytter det seg en viss forhåpning til kulturminister Trine Skei Grande, som i Stortinget har vist respekt for de tradisjoner som er knyttet til de enkelte institusjonene som nå skal slås sammen. Arkitekturmuseet må gis faglig styrke til å påvirke utformingen av en arkitektur som gjør motstand mot den tradisjonsløse byggeskikk som preger altfor mange bo-, handels- og produksjonsbygninger i dag.

Arkitektfaget må ikke bare bidra til vekst og velstand innenfor en markedsøkonomisk ramme, uten tanke på bygningstradisjon og historie i omgivelsene.