Et nasjonalt ansvar

HOLMENKOLLEN: Holmenkollbakken må bygges om fra grunnen av hvis Oslo (og Norge!) skal ha mulighet til å vinne fram med sin søknad om å bli arrangør for VM i Nordiske grener 2011. Det internasjonale skiforbundet (FIS) gav dette kravet klart til kjenne under en befaring i Holmenkollen senhøstes 2005. Det kan være mange grunner til å diskutere, og eventuelt motsette seg, krav fra internasjonale særforbund. Frittflytende internasjonale idrettsorganisasjoner stiller krav om nasjonal tilpasning til internasjonale normer for å gi søkerrettighet til arrangement i deres eie. De økonomiske og politiske byrdene denne kontinuerlige endringsprosessen medfører, har hittil i vår del av verden blitt båret av lokale og nasjonale offentlige myndigheter. Å avstå fra å ville ta kostnadene, har som konsekvens at en blir utelatt som søker. Så lenge det finnes andre arrangørkandidater (byer/land) som stiller opp på den internasjonale tilbyderens premisser, drives utviklingen ustoppelig videre.

De nasjonale særforbundene er medløpere og tidvis pådrivere i disse prosessene. Det er kostnadsfritt for Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund å stille seg bak kravet om modernisering av arenaene i Holmenkollen. At Oslo kommune og staten tar kostnadene, er imidlertid avgjørende for disse særforbundenes mulighet til å spille en internasjonal rolle. Uten en attraktiv hjemmearena som kan ta internasjonale mesterskap og World Cup arrangement, mister særforbundene posisjon gjennom tap av en viktig aktørrolle. Fravær av internasjonale prestisjearrangement i Norge svekker selvsagt over tid også de aktuelle særidrettenes posisjon nasjonalt. Kommune- og rikspolitikere står overfor et par grunnleggende utfordringer: Bør Norge henge med i tilpasningen til anleggs- og arrangementskrav stilt av internasjonale særforbund? Hvis svaret er «ja», eventuelt med tilføyelsen «i hvert fall når det gjelder skiidrett», så følger behovet for å klargjøre hvor mange slike arenaer landet bør søke å opprettholde som likeverdige og konkurransedyktige.

VERKEN SKIFOLKET eller politikerne klarte å ta en avgjørelse da Trondheim, Lillehammer og Oslo på det næreste ble likestilt på slutten av 90-tallet. Hvis Tromsø-entusiastene lykkes, får vi enda en komplett internasjonal arena for ski nordiske grener og skiskyting. Det er på grensen til det komiske å konstatere - også i denne saken - at Norge ennå ikke er samlet til ett rike! Distriktsinteresser herjer landet som om vi skulle være uten en omverden med dominerende innflytelse på våre valgmuligheter. Holmenkollen som nasjonalt fyrtårn med internasjonal signaleffekt kan gå tapt i en tragisk nasjonal feide mellom landsdeler og hovedstad, stat og kommune. Operasaken hadde liten folkelig forankring, og kunne følgelig kjøres gjennom uten alvorlig, lammende motstand. Holmenkollsaken har folkelig forankring, ubestridt nasjonal betydning og fravær av politisk vilje til ansvar.