TRIST: Nederlendernes nei til assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina er et nederlag for EU, for Nederlands regjering og for Ukraina. Presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, har erklært seg «trist»: Foto: Scanpix
TRIST: Nederlendernes nei til assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina er et nederlag for EU, for Nederlands regjering og for Ukraina. Presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, har erklært seg «trist»: Foto: ScanpixVis mer

Et nederlandsk nei til så mangt

De nederlandske velgerne hadde mange grunner til å si nei, som hadde lite med Ukraina å gjøre.

Meninger

Nederlendernes nei til assosieringsavtalen mellom EU og Ukraina er et nederlag for EU, for Nederlands regjering og for Ukraina. Presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, har erklært seg «trist», han som i januar sa at et nei kunne føre til «kontinental krise». For EU kommer dette på toppen av krisene med flyktningene, indre splid og Ukraina og kort tid før britene skal ha folkeavstemning om medlemskapet i EU.

Folkeavstemninger er skumle greier for EU. I 2005 stemte både franskmennene og nederlenderne mot forslaget til grunnlov for EU, og den etterfølgende Lisboa-traktaten krevde to folkeavstemninger i Irland for å bli godtatt, danskene avviste politisamarbeidet i folkeavstemning i 2015 og svenskene avviste euroen i 2003.

Det er ytre høyre som er raskest ute med å rope seier, Geert Wilders i Nederland og Marine Le Pen i Frankrike. Den svært mangfoldige bevegelsen rundt nettstedet GeenStijl (Uten Stil), som kjempet for nei, kaller det et uttrykk for «misnøye med stormannsgalskap» i EU. De tok i bruk en ny lov om folkeavstemninger og samlet inn godt over de nødvendige 300 000 underskriftene som kreves for å kreve rådgivende folkeavstemning om avtalen. For dem er dette bare et påskudd, neste steg er «Nexit», Nederland ut av EU.

Demokratisk sett er det vanskelig å være imot folkeavstemninger. Men i folkeavstemninger, som i meningsmålinger, får man ofte ikke svar på det man spør om, fordi velgerne mener de får feil spørsmål. Og ikke alle spørsmål egner seg for denslags.

På valgplakater for ja var Wilders og Putin avbildet i varm omfavnelse. Er dette også en seier for president Vladimir Putin, som har nørt opp under krisa i Ukraina, annektert Krim-halvøya, motsatt seg landets tilnærming til EU og som av mange regnes som medskyldig i å skyte ned et fly hvor 193 nederlendere omkom? Neida.

Velgerne hadde mange ulike grunner til å stemme nei, som hadde lite med Ukraina å gjøre, deriblant å gi både statsminister Mark Rutte og EU «en på trynet». Bare såvidt over de nødvendige 30 prosent deltok, og mange skulket i håp om å gjøre utfallet ugyldig.

Nå må EU og Rutte finne en utvei, for avtalen er ratifisert av de andre EU-landene og Europaparlamentet og den har trådt i kraft «midlertidig», noe som ikke kan vare evig. De finner nok på noe.