KONFLIKT: Demonstranter i Manila protesterer mot både Kinas og USAs engasjement i Sør-Kina-havet rundt øyer som Filippinene gjør krav på. Foto: Sipa / NTB Scanpix
KONFLIKT: Demonstranter i Manila protesterer mot både Kinas og USAs engasjement i Sør-Kina-havet rundt øyer som Filippinene gjør krav på. Foto: Sipa / NTB ScanpixVis mer

Et nifsere trusselbilde

Muligheten for en «president Trump» er en av verdens ti farligste trusler. En væpnet konflikt i Sør-Kina-havet er også på lista.

Kommentar

Det anerkjente analysefirmaet Economist Intelligence Unit har rangert de ti største farene verden står overfor. En mulig «president Trump» kan føre til at USAs politiske og sikkerhetsmessige farer øker. På samme ti-på-topp-liste står muligheten for en væpnet konflikt i Sør-Kina-havet. Tør man tenke på et sammenfall?

Krangelen om ubebodde øyer og ubetydelige sandbanker i havområdene rundt Kina kan virke bagatellmessig, hvis den ikke hadde vært så potensielt eksplosiv. Mens russiske politikere snakker om at verden er tilbake i en fase av kald krig, går amerikanske analytikere lenger. Vi er vitne til uløste konflikter, rivaliserende krav om territorier og militære provokasjoner i en skala som minner om opptakten til første verdenskrig, mener en militær kommentator i The Nation.

Striden mellom Kina og naboene i Sør-Kina-havet har eskalert de siste månedene. Kina gjør krav på 90 prosent av hele havområdet i en ni punkts linje som danner en stor u-form på kartet, langt inn i fjæresteinene på Vietnam og Filippinene. Kina henviser til krav fra 1947, da landets nasjonalistregjering gikk i land på øya Woody i Paracel-øygruppa og kom franskmennene, de daværende herskerne i Vietnam, i forkjøpet. Dagens Vietnam har arvet de opprinnelige kravene som bestrider Kinas rett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Filippinene har tilsvarende krav rundt øygruppa Spratly, og har brakt saken inn for FNs faste voldgiftsdomstol i Haag. En dom i saken ventes i april eller mai. Spørsmålet er om Kina overhodet vil føle seg bundet av avgjørelsen, ettersom kineserne har nektet å være part i saken. Hvis dommen skulle gå i Filippinenes favør, er det uvisst hvordan Kina vil reagere. USA frykter en opptrapping av konflikten.

USA er alliert med flere av Kinas naboer i Stillehavsregionen, og er kraftig provosert av Kinas militarisering av havområdet. President Barack Obamas utenrikspolitikk innebærer en såkalt «pivot» — vending mot Stillehavsregionen. USAs offisielle anliggende i Sør-Kina-havet er å sikre fri ferdsel på havet. Gjennom denne havstrekningen passerer det hvert år gods for fem billioner dollar.

Men den kinesiske styrkeoppbyggingen på de små øyene i området er i ferd med å forrykke den geopolitiske balansen. USAs dominans er truet av et Kina som mener seg berettiget til å være den viktigste stormakten i det østasiatiske naboskapet.

Konflikten i Sør-Kina-havet har sin klare parallell til striden i Øst-Kina-havet, der Japan er Kinas motpart. Helt konkret står striden om den ubebodde øygruppa som kineserne kaller Diaoyu og japanerne kaller Senkaku. Der har kineserne opprettet en såkalt ADIZ, en identifiseringssone for flytrafikk, som innebærer at alle flyginger over området må meldes og identifiseres for kinesiske myndigheter. USA, som er Japans allierte, har svart med å sende B-52 bombefly over området uten å identifisere seg for kineserne. Kinesiske og japanske krigsskip opererer farlig nær hverandre utenfor den omstridte øygruppa. En bagatellmessig hendelse, et lite uhell, kan utgjøre den lille fyrstikken som tenner et stort bål.

Kinas president Xi Jinping har forsikret amerikanerne at han ikke vil delta i noen militarisering av havområdene. Derfor bidro meldingen om at Kina har utplassert bakke-til-luft raketter på øya Woody i Sør-Kina-havet, til økt spenning mellom partene. Nyheten om rakettbatteriene kom samtidig med at Obama var i møte med ASEAN-landene, som er Kinas naboer. Om timingen var tilsiktet eller tilfeldig, er uklart. I alle fall ble det tolket som en provokasjon i USA.

Kina har systematisk bygget ut flystriper, havneanlegg, radaranlegg og andre «militære» installasjoner på disse oppdemmede sandbankene. Rakettene på Paracel-atollen har bare en rekkevidde på 200 km. USA kan tilintetgjøre dem på en halvtime, ifølge amerikanske militære eksperter. Men det som bekymrer USA mest er at Kina kan komme til å bruke rakettene som påskudd til å innføre kontroll over flytrafikken, ved å erklære en identifiseringssone også i Sør-Kina-havet. Da nærmer man seg faretruende en kinesiske dominans over hele havområdet utenfor Øst-Asia.

USAs svar på Kinas militære utbygging av øyene er å sende flere krigsfartøy inn i området. Obama-administrasjonen har også sørget for at USAs marineinfanteri har opprettet en ny base på nordsiden av Australia. Det militære samarbeidet med Filippinene er opptrappet. Det skal pågå forhandlinger om at den store amerikanske marinebasen i Subic Bay skal gjenopprettes. Amerikanerne ble kastet ut herfra i 1992, men stemningen i Manila kan nå være i ferd med å snu, takket være trusselen fra et sterkere Kina.

En militær konfrontasjon mellom USA og Kina er lite sannsynlig i det nåværende politiske klimaet, ifølge EIU. Men hva som skjer etter valget i USA, med en eventuell «president Donald Trump», er imidlertid en helt annen sak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook