Ola Kvernberg fotografert under konserten med Ola Kvernberg Trio & Ebou Secka Woloff Experience på Moldejazz i 2005 .
Foto: Kjell Herskedal / SCANPIX .
Ola Kvernberg fotografert under konserten med Ola Kvernberg Trio & Ebou Secka Woloff Experience på Moldejazz i 2005 . Foto: Kjell Herskedal / SCANPIX .Vis mer

KOMMENTAR KLASSISK

Et nødvendig korrektiv til kultureliten i Oslo

Kulturlivet i Møre og Romsdal er definitivt annerledes.

Kommentar

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) publiserte sin første artikkel som 16-åring: «Frihedens Tale til Moldenserne». Denne teksten bærer bud om en stor forfatter som skulle forme viktige norske verdier, samt motta Nobelprisen i litteratur i 1903. Bjørnson var opptatt av å dyrke vår norske identitet, samtidig som vi ikke skulle bli blindt styrt av embedsmenn i hovedstaden langt unna. Denne kunnskapen om noe genuint i vår tilværelse kan finnes både i nærmiljøet eller i den store verden. Kystfolket har alltid hatt en trang til å være visjonær og kreativ.

Møre og Romsdal har historisk hatt tre sterke byer som både konkurrerer og samarbeider med hverandre. Norges første opera startet verken i Oslo eller Bergen, men i Kristiansund. Byen i havgapet hadde i lang tid en tett kontakt med Europa via skipsfart og handel, og allerede på 1800-tallet ble operaforestillinger produsert og framført her.

I Molde ble Norges eldste jazzfestival startet, byen huser også fylkets profesjonelle teater. Jazz-geniet Ola Kvernberg fra Fræna er en musiker fra regionen som har tatt verden med storm. Henning Sommerro fra Surnadal må også nevnes, en fenomenal komponist som mange er inspirert av. «Vårsøg» er antakelig en av Norges mest spilte sanger uansett sjanger. Sunnmøre Kristelige Ungdomskor (SKRUK) med dirigent Per-Oddvar Hildre har også vært nyskapende og fått en stor tilhengerskare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ålesund er regionens største by, og Sunnmøre har i generasjoner dyrket fram en sterk og særegen kultur i samfunnslivet. Arbeidsmoral, sparsommelighet og visjonære ledere har preget ikke bare Sunnmøre, men hele fylket. Slikt gir også avtrykk i kulturlivet.

«Brazz Brothers» snudde opp ned på hva et messingblåserensemble kan stelle med, de har inspirert generasjoner av norske musikere på alle nivå, både profesjonelle og amatører, med sin blanding av spilleglede og et svært variert musikalsk repertoar. Jan Magne Førdes «Brureslått» er blitt allemannseie. Inspirasjonen hentet de ikke i hovedstaden, men i New Orleans, Afrika og fra norsk folkemusikk.

Ålesund Symfoniorkester er et semiprofesjonelt ensemble som med sin nåværende kunstneriske leder Lars Thomas Holm viser stor musikalsk spennvidde. De har også et prisverdig fokus på norsk musikk, særlig den nesten glemte komponisten Marius Moaritz Ulfrstad (1890-1968) fra Ålesund. I mellomkrigstiden var Ulfrstad en markant tonekunstner som fikk gode kritikker for sine verk. Studier med Ravel og Respighi forteller om en ambisiøs sunnmøring, og verkene ble framført av Herbert von Karajan, Svensk Radioorkester og Wiener Symphoniker. Tonespråket er impresjonistisk, mens notene ofte er i håndskrevet format. Ålesund Symfoniorkester skal snart framføre «Arktisk Suite» av Ulfrstad. Musikkhistorikere bør innfinne seg på denne konserten for å få en begavet komponist fram i lyset igjen etter mange års total glemsel.

Denne uken starter også Fjord Cadenza, en festival det er verdt å merke seg. Kunstnerisk leder er Rune Bergmann, en spennende dirigent som allerede er sjefdirigent for orkestrene i Calgary, Canada og Stettin i Polen. Utøvere fra Møre og Romsdal er på mange måter et nødvendig korrektiv til kultureliten i Oslo. De får til mye med lite.