Jan Bøhler (Ap) vil ha et spesialpoliti som etterforsker ekstremister.
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
Jan Bøhler (Ap) vil ha et spesialpoliti som etterforsker ekstremister. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

Et norsk tankepoliti

Ledende justispolitikere mener rettssikkerheten ikke må stå i veien for kampen mot terror. Siste utspill er opprettelse av et politisk tankepoliti, skriver John O. Egeland.

IKKE NOE ANNET sted er det lettere å se effekten av innavl enn i justispolitikken. Politikere fra alle partier kappes om å likne mest på Fantomet. De vil være overalt og opptre hardt mot de harde. Med få unntak vil justispolitikerne ha høyere straffer, flere straffer, mer samfunnskontroll og mindre livsrom for individet. Alt annet er å vise svakhet og dermed tape ansikt overfor velgerne. Ikke noe sted er dette tydeligere enn i bekjempelsen av terror og politisk ekstremisme. På dette området har ledende politikere for lengst lagt rettsstaten bak seg. Nå foreligger en rekke forslag til tiltak og lover som har en ting felles. Svekkelse av rettssikkerheten blir sett på som en forutsetning for effektiv bekjempelse av terrorisme.

ARBEIDERPARTIETS Jan Bøhler står som vanlig lengst framme i rekken av utålmodige og handlekraftige justispolitikere. Utspillene har kjapp frekvens, og de har alltid samme retning. Jan Bøhler vil være Stortingets sheriff. Rask på avtrekkeren, streng - men rettferdig. Nå vil han ha en egen politiformasjon som skal bekjempe radikale islamister. Arbeidsformen skal være en slags sammensmeltning av metodene som ble brukt mot gjengkriminalitet og nynazister. Han vil også ha en ny type samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og det ordinære politiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JAN BØHLER ER VAG i detaljene og helt fraværende når det gjelder det prinsipielle, og det er kanskje ikke så rart. Det han beskriver er et spesialpoliti som skal drive politisk overvåking uten at det foreligger mistanke om noe kriminelt. Bøhler vil dramatisk utvide mulighetene til såkalt avvergende etterforskning og forebygging. Underveis har han ikke ofret ett ord på hva et slikt tankepoliti vil ha å si for rettssikkerheten. Derimot bidrar Bøhler til å viske ut en helt sentral grense mellom politivirksomhet og politisk virksomhet. Politiet skal bekjempe lovbrudd og straffbare forberedelser til kriminalitet. Bekjempelse av politisk ekstreme tanker er derimot ingen politioppgave. De er i seg selv ikke straffbare, og må altså bekjempes med politiske argumenter og metoder. Når denne grensen viskes ut, beveger vi oss mot politistaten.

HADDE BØHLER VÆRT alene om all denne politiske mandighet, ville det kanskje ikke vært noe å bry seg om. Det er han dessverre ikke. Tvert imot har utviklingen over lang tid gått i retning av svekket rettssikkerhet og bruk av nye, integritetskrenkende politimetoder. Det siste forslaget gjelder en ny lov som vil kriminalisere forberedelse til soloterrorisme på et meget vagt grunnlag.

Besittelse av hverdagslige ting som gummihansker, overaller, biler eller avbitertenger kan inngå i grunnlaget. Selv justisdepartementet fastslår at enkelte av forslagene vil gjøre at loven ikke blir forutberegnelig, dvs. at folk ikke vil vite hva som er straffbart eller ikke.

SAMTIDIG LEGGES DET opp til at PST i langt større grad enn i dag skal kunne bruke tvangsmidler som romavlytting, teknisk sporing, skjult fjernsynsovervåking og kommunikasjonskontroll. Datatilsynet advarer mot lovendringene og sier de kan stride mot menneskerettighetene. Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet sier departementet er farlig nær å foreslå å kriminalisere borgernes tanker. Han sier også at lovforslagets mangel på forutberegnelighet vil svekke rettssikkerheten dramatisk.

MED NOEN FÅ, men viktige unntak, synes ikke denne utviklingen å interessere norske jurister. De fortsetter med sitt kjøpmannskap eller sin administrasjon. De registrerer ikke svekkelsen i den liberale norske rettstradisjonen, som tydelig kan sees «i utviklingen av et halsende kontroll- og overvåkingsregime, i straffenormer som ekspanderer i det private livsrom, og i sanksjonenes tyngde, som øker dramatisk», slik tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund har uttrykt det.

BØHLERS UTSPILL om et eget ekstremistpoliti er et symptom på at vi med raske skritt beveger oss inn i angststaten. Politikerne vil møte behovet for trygghet med tiltak og lover som gjør at samfunnet nærmer seg rettsstatens yttergrense. Vi er ikke der ennå. Men vi er på vei.

Følg oss på Twitter