Et NRK uten misjonering

KRISTENDOM: Journalistikk og forkynnelse er to størrelser som gjensidig bør utelukke hverandre.

BØR FJERNES: Hensikten med forkynnelse som også sendes i NRK på tv og radio er at mottaker skal bli overbevist og helst omvende seg, skriver Jens Brun-Pedersen.Illustrasjonsfoto: Truls Brekke
BØR FJERNES: Hensikten med forkynnelse som også sendes i NRK på tv og radio er at mottaker skal bli overbevist og helst omvende seg, skriver Jens Brun-Pedersen.Illustrasjonsfoto: Truls BrekkeVis mer

|||BØR EN fellesinstitusjon som NRK fortsette med sin majoritetslydige misjonsvirksomhet for en utvalgt religion i sine sendinger?  I sitt jubileumsår bør NRKs kringkastingssjef følge nøye med når det regjeringsoppnevnte religionsutvalget skal ta fatt på de utfordringer mangfoldet i vårt samfunn krever av oss. Problemstillingen berører også det hvite huset på Marienlyst.

NRK har gått fra å være en folkeopplysningsinstitusjon til å formidle nyheter fra NTB til selv å utvikle en journalistisk identitet og faglig bevissthet. I dag har de ansatte og ledelsen i NRK et ønske om en kritisk distanse til alle som representerer makt — politisk, økonomisk, kulturell eller organisatorisk makt. Det ligger i journalistikkens natur å ha denne kritiske distansen til de som har og utøver makt. NRK klarer denne øvelsen utmerket - godt hjulpet av honnørord som allsidighet og upartiskhet.

Bortsett fra på et felt: livssynsområdet. NRK videreformidler ren forkynnelse og evangelisering av den kristne religionen gjennom sine daglige radioandakter og ukentlige fjernsynsoverføringer av gudstjenester.

VERKEN I NRKS allmennkringkastingsplakat eller i instrukser eller paragrafer står det noe om en NRK-plikt til å bedrive forkynnelse. Derimot står det en del om livssynsprogram. Disse bør NRK absolutt fortsette med — programmer der livssyn settes under debatt og er gjenstand for samtaler, ytringer og refleksjoner. Slikt er da også en del av samfunnsoppdraget NRK har.

Forkynnelse er ikke det.

Forkynnelsens egenart er formidlerens fravær av distanse. Budbringeren i en forkynnersammenheng har ingen avstand til budskapet og formidler ingen motforestillinger. Hensikten med enhver forkynnelse er at mottaker skal bli overbevist og (helst) omvende seg. På mange måter likt reklame som har salg som mål. Altså, journalistikk og forkynnelse er etter min mening, to størrelser som ikke går i hop. De utelukker hverandre gjensidig.

Journalistikkens fremste mål er å utdype, avsløre og avkle, og legge fram fakta før mottaker kan gjøre egen vurdering eller konklusjon. Ingen som kaller seg journalist bør bidra til ukritisk å videreformidle sannheter fra ideologer, maktpersoner eller maktinstitusjoner. At kristendommen utgjør en maktfaktor i vårt samfunn, vil jeg tro det er enighet om.

NRK ER EN allmenninstitusjon og et felleseie. Den finansieres gjennom tvungen lisens betalt av innbyggere med TV-apparater. Det er nok flere enn humanister som synes det er underlig at denne fellesinstitusjonen i retur sender sine mangfoldige lisensbetalere et budskap på radio to ganger hver morgen — og på TV hver helg og i høytider: at lytterne helst bør omvende seg til den kristne tro.

Ingen bør stikke kjepper i hjulene for å hindre religiøs forkynnelse i private mediebedrifter dersom redaktører der finner slikt passende. De kristne kan i dag glede seg over forkynnelse i en rekke, private lokalradioer og tv-stasjoner. Det er dem vel unt. NRK er derimot en offentlig institusjon. Likheten mellom private medier og NRK er likevel redaktøransvaret. Det er kun én person som til slutt skal avgjøre om andaktenes videre skjebne. Det er den ansvarlige redaktøren, altså kringkastingssjefen i NRK.
       
KRINGKASTINGSSJEF Hans Tore Bjerkaas kan velge å fortsette som før. Er begrunnelsen statskirkeordningen, kan han beskyldes for å være ettergivende over for statsmakten. Det bør ikke en redaktør med integriteten i behold, være. NRK-systemet bør bestrebe seg på uavhengighet overfor den kristne religionen like mye som det bestreber seg på det samme overfor statlige bedrifter, rettsvesen eller partipolitikere. Kort sagt, NRK bør behandle livssynsfloraen som partifloraen i norsk samfunnsliv. 

ET ANNET VALG kan være å slippe representanter for andre livssyn til med forkynnelse i NRKs sendinger. Muligens vil noen muslimer sette pris på muligheten. Bortsett fra kristendommen og islam finnes er det få misjonerende religioner. Etter min mening bør humanister betakke seg for å misjonere i NRK. Lisensbetalerne bør slippe å høre oss legge ut om egen fortreffelighet. Det er dessuten ikke humanisters oppgave å forsøke seg på omvendelse av religiøse mennesker.

Kringkastingssjefens valg bør være å avslutte en hver form for forkynnelse på NRKs dyrebare sendeflater av de enkle grunnene at det norske samfunnet er mangfoldig, at forkynnelse strider mot journalistikkens vesen og fordi NRK er et felleseie. Når de kristne lobbykreftene vil sette inn motstøtet (det er alltid smertefullt å miste privilegier), kan Bjerkaas rolig sitere fra pressens Vær Varsom-plakat, paragraf 4.3: «Vis respekt for menneskers egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn».

Å TA STANDPUNKT for, gi særrettigheter til - og eksklusivt markedsføre et utvalgt livssyn, er ikke å utvise respekt for det valget andre har gjort ved å slutte seg til helt andre livssyn.