Et nyklassisk eksempel

ØKONOMIFAGET: I Dagbladets spalter har Bent Sofus Tranøy startet en interessant debatt ved å hevde at nyklassisk økonomisk teori har en dominerende posisjon i økonomifaget og bidrar til en høyredreining i politikken. Et aktuelt eksempel som kan være velegnet til å illustrere hans poeng, er pensjonsreformen.

Sentralt i argumentasjonen for pensjonsreform er prediksjonen om at en større andel eldre i befolkningen i framtiden vil føre til en velferdskrise hvis ikke noe gjøres med folketrygden. Hvor kommer denne kriseprediksjonen fra, og hvordan bidrar den til en politisk høyrevridning? Et startpunkt kan være å se nærmere på «generasjonsregnskapet».

Generasjonsregnskapet kan knyttes til den amerikanske økonomiprofessoren Laurence J. Kotlikoff og hans kolleger. På Kotlikoffs hjemmeside leser vi at han var rådgiver for det norske finansdepartementet i 1993. Vi vet også at han og hans kolleger samarbeidet med norske økonomer i et prosjekt med målet «å lage et generasjonsmessig regnskap for Norge etter mønster fra USA». Generasjonsregnskapet ble innført som et styringsredskap i finansdepartementet i 1995.

I et generasjonsregnskap i balanse vil netto innbetalinger være det samme for dagens generasjoner som for framtidens generasjoner. Hvis «en generasjon» gjennom livsløpet betaler inn mer enn den får i overføringer, sammenliknet med referansegenerasjonen, er det et generasjonsregnskap i ubalanse. Innstramminger må gjøres. Tenkemåten uttrykkes også i Pensjonskommisjonens rapport: «… beregningene antyder et innstrammingsbehov på i størrelsesorden 70-95 mrd. kroner for at budsjettet skal være i generasjonsmessig balanse» (NOU 2004:1, s. 49).

Interessant nok ser dette ut til å bety at en økning i skattene er teoretisk utelukket som politisk virkemiddel. Et sentralt grep for å imøtekomme innstrammingsbehovet er i stedet «levealdersjustering»: Hvis en generasjon forventes å leve lenger, må den enten jobbe lenger eller akseptere mindre pensjon. Som kjent er dette også et sentralt innstrammingsgrep i pensjonsreformen.

Eksempelet bidrar forhåpentligvis til å illustrere hvordan dominansen av nyklassisk økonomisk teori kan føre til en høyredreining i politikken.