DEBATT

Et nytt forlik om 22. juli

Reaksjonene mot Sylvi Listhaug handler om at regjeringen har brutt det uformelle forliket om 22. juli. Det er tid for en ny fredsavtale.

BRUTT FORLIK: - Reaksjonene mot Listhaug handler ikke om en dum postering på Facebook. Den handler om at regjeringen systematisk har brutt det uformelle forliket etter grusomhetene 22. juli 2011. De siste ukene har demonstrert at det hersker svært ulike oppfatninger om hva dette forliket gikk ut på og hva slags forpliktelser det innebar. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BRUTT FORLIK: - Reaksjonene mot Listhaug handler ikke om en dum postering på Facebook. Den handler om at regjeringen systematisk har brutt det uformelle forliket etter grusomhetene 22. juli 2011. De siste ukene har demonstrert at det hersker svært ulike oppfatninger om hva dette forliket gikk ut på og hva slags forpliktelser det innebar. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Da røyken la seg og hverdagene presset seg på sensommeren 2011 ble det etablert en slags våpenhvile i norsk politikk. Statsminister Stoltenberg erklærte at svaret på ugjerningene skulle være mer demokrati. Arbeiderpartiet valgte å ikke legge vekt på at gjerningmannen hadde en lang fortid i Fremskrittspartiet. Dette til tross for at Fremskrittspartiet har en lang historie med krefter av samme typen som det som fremgikk i gjerningsmannens manifest. Isolert sett tilsa dette at Fremskrittspartiet hadde noe å svare for i sakens anledning, men dette lot man være.

Forventningen var nok at Fremskrittspartiet skulle gå en runde med seg selv og passe på at man for fremtiden ikke kunne misforstås dithen at man støttet slike ideer og bevegelser.

Arbeiderpartiet har med enkelte unntak holdt sin del av avtalen, men samtidig har det politiske landskapet i ettertid forandret seg kraftig i deres disfavør. Disse forandringene har delvis med større politiske bevegelser i vesten å gjøre, men de har også en ikke ubetydelig lokal dimensjon. Endringene har i første rekke medført et mye større spillerom for å la nasjonale interesser veie tungt i spørsmål om innvandring og globalisering. Dette var spørsmål som tidligere var blitt forkludret med signalordet «rasisme», gjennom en moraltung og rettighetsorientert ramme om politikken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer