ALBUM: Møster! er en av våre mest spennende såkalte «supergrupper», og blant de mest interessante når det kommer til eksperimentell musikk. Gruppa er satt sammen av musikere som spiller i eller har vært innom band som Datarock, Motorpsycho, BigBang, Elephant9 og Needlepoint: Kjetil Møster, Hans Magnus «Snah» Ryan, Nikolai Hængsle og Kenneth Kapstad. Jørgen Træen er «assosiert» medlem.
Møster er også med i gruppa The End, som nylig ga ut albumet «Svårmod och vemod är värdesinnen».
«States of Minds»
Møster!
Prog / jazz / rock / trance / blues / elektronika
2018Hubro / Grappa / Musikkoperatørene
«Spennende lydbilder.»Se alle anmeldelser
Dobbeltalbum
Kjetil Møster har som uttalt mål å sette sin store helt John Coltranes artistiske stil og intensitet i en moderne kontekst.
«States of Minds» er første album fra bandet siden mesterlige «When You Cut Into The Present» (2015). Det er blitt et dobbeltalbum,med ti låter strukket over 81 minutter - i et sammensurium av musikalske sjangrer.
Lydkulisser
Den tjue minutter lange bølgende åpningen «Brainwave Entrainment» er ganske typisk for en Møster!-låt (eller et «Møster!-stykke» om du vil): Den bygger seg sakte opp, med Pink Floyd-inspirerte lydkollasjer som ligger og lurer litt under overflaten og venter på å sprette fram.
Her går det ca fem minutter før låten tar en annen, mer rocka form, for så å roe ned gemyttene etter noen minutter og bygge nye, mer stillfarne lydkulisser - før det igjen tar seg opp tempomessig mot slutten til et klimaks av lyder i mer eller mindre strukturerte former. Det hele føles om en riktig «oppvarming».
Fem komponister
Som på flere av de andre sporene er alle fem kreditert som komponister, mens Møster aleine eller Møster med Hans Magnus Ryan eller med Træen er kreditert på andre. «Bow Shock» er signert Ryan, Hængsle og Kapstad. Her sitter man på nåler! For en intensitet!
Anmeldelse: Progjazzen til Møster! er så intens at du knapt rekker å blunke før det er over
Kryptiske titler
Møster! har sans for rare og kryptiske titler, som «Unhorsed by Chivalry», som «bare» varer i vel ni minutter og er mer rett på sak, innledningsvis med Kjetil Møsters karakteristiske støtvise saksofonspill, før han drar tonene mer ut - fulgt av Hans Magnus «Snah» Ryans groovy gitarspill. Mot slutten går det ganske vilt for seg. Men sjøl om det kan virke som om de spiller hver sin melodi, har de en utrolig evne til ikke å miste tråden. Og - det ender godt!
Etter et kort mellomspill er spilletiden nede i mellom tre og fem minutter, og låtene blir mindre dvelende. Det vil si, det er øs fra første stund.
Nøkkelspor
Musikalsk lyn og torden over Øya
22 minutter lange «Life Wobble» føles som et nøkkelspor. Her får du alt, riktignok etter en i overkant lang «intro» med repeterende, støtvise basstoner: Kjetil Møsters karakteristiske hakkete eller korthogde saksofonspill, Ryans viltre gitarløp, Kenneth Kapstads frenetiske, hvileløse tromming, Nikolai Hængsles «halsbrekkende» basskomp og SJørgen Træens synthtepper og knotteskruing. Hvor mye er organisert og hvor mye er improvisasjon på høyt nivå? Det vet bare de.
Igjen har du denne klassiske oppbyggingen med diverse «støykilder», før den litt over halvveis bygger seg mer og mer opp mot en eksplosjon av lyder og støy. Er du ikke stressa fra før, så blir du det nå. Likevel er det en herlig følelse av musikalsk galskap.
Suggererende
Og det blir bare bedre. Også seks minutter lange «Phantom Bandotron» har denne pulserende og suggererende, transeliknende beaten som får deg til lure på om du har fått i deg noe du ikke vet helt hva er. Dette er albumets mest umiddelbare låt, med et tema som messes igjen og igjen. For en groove! Et høydepunkt.
I den andre enden av skalaen har du «Mon Plaisir», som nærmest insisterer på å duve lett av gårde, som en kontrast til øset. Her viser Møster! bredden i uttrykket. Også dette er et høydepunkt, kanskje mest fordi det skiller seg fra resten av materialet.
Jevnere
En Møster i faget
Dagbladet Pluss«States of Minds» har mindre av de fengende «utblåsningene» du fant på forrige album, Derfor tar det nok litt lengre tid å bli kjent med musikken denne gang. På den andre siden er uttrykket jevnere. Eller:Jevnere ujevnt, kan man kanskje si.
Og - uansett hvordan vi snur og vender på det, er «States of Minds» en fantastisk musikalsk reise. På første klasse!
