Et nytt pensjonssystem

«For bedriftene er spørsmålet om pensjonsordning i betydelig grad et spørsmål om valg av belønningssystemer som gir størst effekt i konkurransen om arbeidskraften.»

Drømmene om det gode pensjonistliv er mange og forskjellige. For folk flest vil imidlertid god helse og god økonomi være helt sentrale forutsetninger for tilværelsen som pensjonist. Det økonomiske grunnlaget for morgendagens pensjonister legges imidlertid mange år i forveien. Nå er et nytt pensjonssystem på trappene, noe som kan bety at langt flere enn hittil får en alderdom uten større økonomiske bekymringer.

Innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP) er navnet på det nye systemet for pensjon til norske arbeidstakere. ITP kommer til å bli innført i 2001. Det innebærer i korthet at det er bedriftene, og ikke forsikringsselskapene, som bestemmer hvor mye som skal betales i pensjonspremie. Til gjengjeld kan ikke mottakeren garanteres en bestemt utbetaling den dagen han eller hun blir pensjonist.

Til nå har ytelsesbaserte ordninger vært det eneste alternativet for bedrifter som vil tilby medarbeiderne pensjonsordning i arbeidsforholdet og få skattemessig fradrag. De nye innskuddsbaserte ordningene vil særlig gi små bedrifter og virksomheter med varierende inntjening enklere anledning til å etablere pensjonsordning. ITP kommer ikke istedenfor de tradisjonelle kollektive pensjonsordningene, men er et supplement. Ordningen kan bidra til å utjevne det store klasseskillet i Pensjons-Norge; mellom arbeidstakere som har og arbeidstakere som ikke har pensjon på jobben. Til sistnevnte kategori hører ikke minst mange deltidsarbeidende kvinner.

I en intervjuundersøkelse Opinion foretok for Vesta i begynnelsen av denne måneden, svarte 69% av de yrkesaktive som ble spurt at de har pensjonsordning på jobben. 27 % svarte nei, mens 4% var usikre. Dette bekrefter de anslag som er gjort om at nærmere 1 million arbeidstakere i Norge ikke vil ha en tjenestepensjon å falle tilbake på den dagen de blir pensjonister - ved nådd aldersgrense eller fordi de blir uføre som følge av ulykke eller sykdom før de når aldersgrensen. De aller fleste av disse arbeider i private bedrifter.

Det har i debatten om innskuddsbasert tjenestepensjon blitt stilt spørsmål om innføring av et mer fleksibelt pensjonssystem i virkeligheten kommer til å medføre en utjevning av skillet mellom dem som er og dem som ikke er omfattet av en ordning. En humorist har sagt at «det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden». Det man med sikkerhet kan si er at det nok vil ta noe tid fra ITP blir innført, til bedrifter som i dag ikke har et pensjonstilbud i stor skala velger å etablere slike ordninger. Ifølge en undersøkelse som nylig ble gjort av Sparebankforeningen har imidlertid fire tusen bedrifter som i dag ikke har pensjonsordning, planer om å opprette en innskuddsordning.

I den nevnte Opinion-undersøkelsen fikk også de yrkesaktive som arbeider i bedrifter uten pensjonsordning spørsmål om de tror det som følge av ITP kommer til å bli etablert pensjonsordning i den bedriften de arbeider. 54% svarte nei på spørsmålet, 19% svarte ja, mens 26% var usikre. Dette innebærer at knapt halvparten av de ansatte i bedrifter uten pensjonsordning i hvert fall ikke utelukker at det nye pensjonssystemet kan bli innført der de jobber. Fellesforbundet i LO tar for øvrig nå til orde for at alle yrkesaktive skal sikres kollektiv pensjonsforsikring i tillegg til folketrygden, og vil gjøre dette til et tema i lønnsforhandlingene. Fagbevegelsens engasjement vil ha stor betydning for hvor mange som faktisk kommer til å få et slikt tilbud.

For bedriftene er spørsmålet om en pensjonsordning i betydelig grad et spørsmål om valg av belønningssystemer som gir størst effekt i konkurransen om arbeidskraften. I denne sammenheng er det viktig å ha kunnskap både om hvordan folk flest planlegger for å sikre seg selv en tilfredsstillende økonomi som pensjonist, og om hvor viktig de selv mener det vil være å motta utbetaling fra en privat pensjonsforsikring i tillegg til folketrygden. Vestas intervjuundersøkelse ga følgende svar:

Blant de spurte under 67 år svarte halvparten, 48%, at de i stor eller i noen grad planlegger med tanke på å ha god økonomi som pensjonist. Og det var 66% av de yrkesaktive som sa at for dem personlig vil en privat pensjonsordning være svært eller nokså viktig for å sikre god økonomi i pensjonistårene. På denne bakgrunn er det ikke dristig å konkludere at pensjon i arbeidsforholdet er et svært viktig personalpolitisk virkemiddel.

Innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP) kommer til å gi bedriftene større fleksibilitet med hensyn til hvilke innbetalinger som skal foretas og hvordan disse skal investeres. De årlige innskuddene kan enten avtales som et fast kronebeløp for hver ansatt, eller som prosent av lønn. Leverandørene kommer til å tilby et vell av investeringsmuligheter i form av ulike fond for aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer, der risikoprofilen blant annet må tilpasses alderssammensetningen i den bedriften ordningen gjelder. ITP vil innebære større fokus på hvordan pensjonsmidlene blir plassert, fordi bedriftene skal foreta direkte valg. I Sverige har man også innenfor det offentlige pensjonssystemet («folketrygden») åpnet muligheten for at den enkelte ansatte får direkte innflytelse over hvordan noen av «hans/hennes» penger blir investert. Dette blir nå også en valgmulighet i Norge innenfor private avtaler. I sum gir dette langt større nærhet og eierskap til pensjonsordningen blant de ansatte i forhold til den tradisjonelle formen for pensjonsforsikring.

I den politiske debatten om det nye pensjonssystemet er det stilt spørsmål om innbetalingene bør være større for kvinner enn for menn. Begrunnelsen for dette er at kvinner i snitt lever lenger enn menn, og på den bakgrunn kan ha behov for større pensjonsoppsparing. Dette synspunktet møter liten forståelse i befolkningen. Da Opinion stilte spørsmål om det på bakgrunn av forskjell i levealder bør differensieres i innbetaling mellom kvinner og menn, var det bare 9% som ga sin tilslutning til dette prinsippet, mens hele 85% mente premien må være lik. Blant de spurte var denne holdningen enda klarere blant kvinnene enn blant mennene.

Den viktigste politiske begrunnelsen for å innføre innskuddsbasert tjenestepensjon er å gi store grupper som i dag faller utenfor, mulighet til å få del i et betydelig velferdsgode. Selv om bevisstheten om nødvendigheten av ordninger som supplerer folketrygdens ytelser er økende, er det fortsatt stor grad av apati og kunnskapsmangel knyttet til pensjonsordninger. For å maksimere bedriftens verdi av ordningen må derfor alle ansatte gjøres kjent med ordningen, og bli forklart hvor stor verdi den faktisk har. ITP vil også bidra til økt synlighet og oppmerksomhet om ordninger som styrker pensjonistenes økonomiske trygghet.