EVOLUSJONSBIOLOGI: Krus som illustrerer Darwins teorier er her utstilt i Darwins hjem, Down House i Kent. Huset er åpent for publikum. Foto: AFP / NTB Scanpix
EVOLUSJONSBIOLOGI: Krus som illustrerer Darwins teorier er her utstilt i Darwins hjem, Down House i Kent. Huset er åpent for publikum. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Et nytt verdensbilde

I morgen er Charles Darwins fødselsdag. Den markeres hvert år ved Universitetet i Oslo.

Kommentar

I år er det dessuten 150 år siden den stillfarne munken Gregor Mendel beskrev de grunnleggende prinsippene for lovmessighetene ved biologisk arv. Noen år før publiserte Darwin sin teori om evolusjon gjennom naturlig utvalg.

Derfor slår vår største Darwin-entusiast, professor Nils Chr. Stenseth og hans like engasjerte kolleger ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese sammen de to naturvitenskapelige pionerene. Framtredende internasjonale forskere vil i morgen holde forelesninger med ulike innfallsvinkler på deres vitenskap.

Darwin og Mendel møttes aldri. Vitenskapshistorikerne har spekulert på hva som ville ha hendt om Darwin hadde kjent til Mendels eksperimenter i hagen på St. Thomas-klosteret i Brno i det nåværende Tsjekkia og det skjellsettende verket «Versuche über Pflanzen-Hybriden». Mendel for sin del leste Darwins bok «Om artenes opprinnelse» allerede året etter at den kom ut i 1859. Hans notater i margen på boka viser en oppmerksom og slett ikke fiendtlig leser, forteller professor Staffan Müller-Wille ved University of Exeter, en av morgendagens gjesteforelesere på UiO. Men selv om han oppholdt seg i London like etter at han hadde skaffet seg boka, unnlot Mendel å ta kontakt med Darwin.

Antakelig hang det sammen med at Darwins verk hadde skapt bruduljer i religiøse kretser og ble fordømt som det rene kjetteri. Mendel var en from mann som ikke hadde nerver til å utfordre tro og bekjennelse ved å innlate seg med en som spredte vranglære om skaperverket. Det hjalp nok ikke at Darwin var presteutdannet og slett ingen fiende av kristendommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mendel var selv en vel utdannet mann. Han tok først presteutdannelse, og studerte deretter naturvitenskap og filosofi i Wien, og var lærer i naturfag ved den tekniske skolen i Brno, samtidig som han startet sitt virke som munk. Han endte som abbed i klosteret.

Lykken var at klosterhagen var omfattende, og Mendel begynte å studere variasjon i planter. De fleste av oss har lest om hans forsøk med erter, gule og grønne, og de to «lovene» eksperimentene endte i. Vi lærte på skolen begreper som «dominante» og «svake» gener, om arveegenskaper som overføres uten at det skapes blandingsformer, og egenskaper som hopper over et slektsledd for så å komme til syne i det neste.

Mendel og Darwin viste oss at arveanleggene knytter generasjon til generasjon og representerer det stabile i menneskets utvikling, samtidig som de forklarer mekanismene bak evolusjonære endringer.

I dag ligger deres funn til grunn for et omfattende og tverrfaglig forskningsområde kalt «livsvitenskap». Datateknologien har gitt forskerne fantastiske verktøy til å avsløre nye sider ved alt liv og alle livsprosesser. Resultater av denne forskningen kan vi se over alt: Medisinen utrydder sykdommer, nye kornsorter metter flere munner, nyutviklede husdyr gir oss mer melk, magrere kjøtt og bedre ull, i hundrevis av merder langs kysten kan vi iaktta det norske oppdrettseventyret. Og om vi ser framover: Kreative unge forskere gjør dypdykk i den kompliserte biologien i håp om å finne nye evolusjonære sammenhenger og løse framtidige og ennå ukjente utfordringer.

Da er det naturlig å feire de som startet det hele.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook