Et offer for tankestreken

Den sarkastisk-ironiske framstillingsmåtens styrke og svakhet kommer tydelig fram i denne leseverdige studien av det kulturkonservative tidsskriftet Janus.

Tidsskriftet ble gitt ut av forfatteren Alf Larsen (1885- 1967) fra 1933 til 1941.

I et interessant etterord som hos Simonsen naturligvis heter appendiks med x, viser han at tidsskriftet var sterkt preget av redaktørens og et par sentrale medarbeideres artikler, Johannes Hohlenberg og Ernst Sørensen. Den første var redaktør for tidsskriftet Vidar fra 1926- 1940, den andre redaktør og medredaktør for tidsskriftene Spektrum (1946- 1954) og Horisont (1955- 1967) som ifølge Simonsen kan oppfattes som videreførere av ånden i Janus. Ja, han mener at også Kaj Skagens tidsskrift Arken (1978- 1989) var det siste i rekken av «en sterk norsk tradisjon» tidsskrifter drevet av «kulturkonservative anarkister».

Tankestreker

Prosaen til Simonsen er preget av utstrakt bruk av tankestrek, som vitner om at han ikke helt stoler på at leseren skal få med seg alle hans vittige, underfundige og utspekulerte poenger i gjennomgangen av det irrasjonalistiske mørkerommet som utgjør tidsskriftets «idémessige plattform».

Han må nesten alltid skille spissformuleringene sine ut med tankestreker for å si: Følg med, følg med; nå kommer det en sarkasme eller et dypt tenkt argument.

Sånt vil imidlertid leseren gjerne oppdage uten ekstrahjelp av tankestreker. Lesere liker å bli stolt på og vil finne godbitene og tygge dem selv.

Med alle tankestrekene forsvinner sjarmen fra teksten og erstattes av en selvnytersk og insisterende dveling ved gode poenger.

Omfanget blir så stort at leseren etter hvert får inntrykk av at forfatteren ikke er ute etter å lære bort noe om Janus, men underholde med sin evne til å lage treffende formuleringer. Etter hvert blir mistanken vakt om at han i grunnen bare er ute for å høste applaus og anerkjennelse for sin stil, han vil ha et publikum. Dette blir fort til en uforpliktende og tom arroganse.

Ironiserende

Det vil ventelig i lang tid deprimere perfeksjonisten Simonsen, som har pepret sin bok med sitater på latin og gresk (riktig nok med latinske bokstaver), at han har skrevet terrasse med en r. En annen blunder er at han flere steder bokstaverer tidsskriftet Basar (1975- 1981) med z.

Tidsskriftet Janus er et velvalgt emne for en forfatter som vil dyrke sarkasmen, og det skal ikke stikkes under en stol at Simonsen mange steder er både lærd og morsom.

Et blikk på Janus' utgivelsesår er nok for å forstå at den ironiserende kommentaren bare representerer en i beste fall enkel negasjon av de standpunktene Janus slet med.