OPPTØYENE BRER SEG: En skadd palestiner evakueres fra landsbyen Kubar på Vestbredden etter sammenstøt med israelske sikkerhetsstyrker Foto: AFP / NTB Scanpix
OPPTØYENE BRER SEG: En skadd palestiner evakueres fra landsbyen Kubar på Vestbredden etter sammenstøt med israelske sikkerhetsstyrker Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Et opprør som neppe lar seg stanse

Spenningen og sammenstøtene mellom israelere og palestinere øker i Øst-Jerusalem, og araberverdenen blir snart tvunget til å reagere.

Kommentar

Det gikk som det måtte gå: Da israelske myndigheter forrige søndag installerte metalldetektorer og overvåkingskameraer utenfor al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem, reagerte palestinerne med sinne, og gnisten til ny motstandskamp ble tent. Nå snakker både palestinske politikere og utenlandske eksperter om at en ny intifada, den tredje, er innledet. Og opprøret lar seg neppe stanse så fort.

Den første begynte i 1987, den andre i 2000 etter at den omstridte israelske toppolitikeren Ariel Sharon foretok en kontroversiell spasertur på Tempehøyden, et hellig sted for både jøder og muslimer, kalt Haram al-Sharif på arabisk. Etter at tre bevæpnede israelske palestinere skjøt og drepte to drusiske israelske politimenn utenfor al-Aqsa-moskeen på den hellige plassen forrige fredag, var de nye israelske sikkerhetstiltakene på plass to dager seinere. Tiltakene ble av palestinerne sett på som et forsøk på å forandre status quo på den hellige plassen, der den jordanske, religiøse stiftelsen Waqf og ikke israelske myndigheter til nå har hatt vokterrollen. Waqf-ledelsen oppfordret muslimene til ikke å gå gjennom metalldetektorene og i stedet be i gatene utenfor. Ikke uventet ble det bråk, og israelske soldater brukte tåregass, gummikuler og vannkanoner. Før fredagsbønnen nå fredag fikk palestinske menn under 50 år beskjed om at de ikke slapp inn på området rundt Haram al-Sharif, og dermed steg spenningen ytterligere. Bedre ble det ikke da den 19 år gamle palestineren Omar al-Abed fredag kveld drepte tre jødiske nybyggere med kniv i bosettingen Halamish på den israelsk-okkuperte Vestbredden. Nå krever flere israelske statsråder dødsstraff for gjerningsmannen, som på sin Facebook-side kort før drapene skrev at «kniven min er svaret på krigsropene fra al-Aqsa».

Statsminister Benjamin Netanyahu er i en knipe. Den israelske etterretningstjenesten Shin Bet advarte allerede for flere dager siden om at de utplasserte metalldetektorene og overvåkingskameraene ville føre til mer uro og skade forholdet til nabolandet Jordan. Netanyahu hørte ikke på det øret. Han liker nok heller ikke at det amerikanske utenriksdepartementet mener at ulovlige israelske bosettinger og mangel på håp hos palestinerne er hovedårsaken til de nye urolighetene. Og så er det forholdet til araberstatene. I den siste tida har Israel stått på Saudi-Arabias side i konflikten med Qatar. Nå overskygges Qatar-krisa av urolighetene i Øst-Jerusalem. Saudi-Arabia er neppe interessert i en konflikt med Israel, men som voktere av Mekka og Medina, islams to helligste steder, må kong Salman reagere når det tredje, Haram al-Sharif, er usatt «for fare».

Den arabiske ligas generalsekretær Ahmed Abul Gheit advarer om at «Jerusalem er ei rød linje» for arabere og muslimer, men det er et utsagn Netanyahu ikke trenger å bekymre seg så mye om. Ligaen er en papirtiger. Verre for ham er det at det er Jordan, som Israel har en fredsavtale med, som nå ber om krisemøte i ligaen. Autoritære og mer eller mindre sekulære arabiske regimer er ikke nødvendigvis så opptatt av palestinerne og al-Aqsa-konflikten, men de har sin hjemmeopinion å ta hensyn til. Islam står sterkt på den arabiske grasrota, og det er ikke mer enn seks år siden Den arabiske våren feide over Midtøsten.

Palestinernes president Mahmoud Abbas har hittil ikke oppfordret palestinerne til kamp for al-Aqsa, men har, i hvert fall offisielt, brutt all kommunikasjon med Israel. Det kan Netanyahu leve med. Men verre er det at islamistgruppa Hamas i Gaza nå oppfordrer til religionskrig og ber sine tilhengere drepe israelske politifolk og jødiske nybyggere på Vestbredden. Omar al-Abed som drepte de jødiske nybyggerne i Halamish, var medlem av en studentorganisasjon med bånd til Hamas. I natt arresterte israelerne 29 Hamas-medlemmer på Vestbredden.

Israel har satt inn 3000 politifolk i Jerusalem for å stagge de palestinske gemyttene. Det bidrar trolig bare til økt vold og mer palestinsk sinne. På Vestbredden er det militære nærværet styrket. Det hjelper trolig heller ikke, for nå ser det ut til at uroen sprer seg. I formiddag ble to palestinere drept i sammenstøt med israelske soldater i Omar al-Abeds landsby Kubar. De militære rykket inn for å forsegle – og muligens sprenge – gjerningsmannens familiehus i lufta. Det er også kommet melding om flere sammenstøt i og rundt palestinske landsbyer.

Hva skal så Netanyahu gjøre? På dagens regjeringskonferanse holdt han en tøff tone, men det ble også sagt at israelske myndigheter muligens kunne lette litt på sikkerhetstiltakene rundt al-Aqsa-moskeen. I dag tidlig ble det satt opp overvåkingskameraer ved en av inngangene til Tempelplassen / Haram al-Sharif, og noen spekulerte på om disse kameraene skulle erstatte de enda mer forhatte metalldetektorene. Men de fleste palestinere tror at kameraene bare skal styrke overvåkingen, noe som vil øke spenningen ytterligere.

Det som er sikkert, er at Netanyahu ikke kan vise svakhet i denne saken. For han må ta hensyn til regjeringens mektige ytterfløy, som både ønsker palestinerne dit pepper’n gror, og som vil ha større israelsk kontroll over Tempelplassen.

I morgen mandag skal FNs sikkerhetsråd diskutere urolighetene i Øst-Jerusalem. Dette møtet behøver neppe Netanyahu bekymre seg så mye om. For han har Donald Trump på sin side.