LEDER

Dagbladet mener:

Et overgrep mot Hongkong

Kinesiske myndigheter tar fundamentale friheter fra Hongkongs innbyggere mens pandemien gjør det vanskelig å demonstrere.

TAP FOR YTRINGSFRIHETEN OG RETTSSIKKERHETEN: Demonstrantene i Hongkong fortjener all støtte. Foto: Scanpix / REUTERS / Tyrone Siu
TAP FOR YTRINGSFRIHETEN OG RETTSSIKKERHETEN: Demonstrantene i Hongkong fortjener all støtte. Foto: Scanpix / REUTERS / Tyrone Siu Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Kinesiske myndigheter har strammet grepet rundt Hongkong. I går ble fire omfattende sikkerhetslover for Hongkong vedtatt av den kinesiske nasjonalforsamlingen, i en avgjøre som var nærmest enstemming. Lovene gjør det mulig å slå hardt ned på undergravende virksomhet, forsøk på løsrivelse, terrorisme, og handlinger som kan true nasjonal sikkerhet. De store og vage begrepene vil gjøre det mulig å slå ned på nærmest enhver form for politisk aktivisme og opposisjonell virksomhet. Det innebærer en drastisk inngripen i ytringsfriheten og rettssikkerheten til Hongkongs innbyggere.

Kina tapte Hongkong til Storbritannia etter opiumskrigene på 1800-tallet, men fikk bystaten tilbake etter lange og krevende forhandlinger i 1997. Da hadde Hongkong et ganske annet styresett enn det kommunistiske og autoritære Kina, og sammenføyningen skulle skje basert på det som ble kalt «en stat, to systemer»-løsningen. Det innebar at Hongkong skulle få beholde sitt eget, langt friere styresett i minst femti år, det vil si frem til 2047.

Men kinesiske myndigheter har gått iherdig inn for å begrense frihetene til borgerne i Hong Kong, blant annet ved å kjøre kostbare og utmattende rettssaker mot opposisjonelle. De siste innstrammingene vil gjøre dette langt lettere for myndighetene, og vil gjøre livet langt farligere for de som motsetter seg avgjørelsene fra Beijing. Det innebærer i praksis slutten på «en stat, to systemer»-prinsippet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer