Et par dopreferanser holder ikke

Madonna holder pop-koken, men provoserer ikke lenger.

Et par dopreferanser holder ikke
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Nesten tretti år har gått siden Madonna startet karrieren med et selvtitulerte debutalbum, og nå slutter hun navneringen med en ny selvrefererende - og trendy konsonantglad - tittel på sitt tolvte studioalbum, «MDNA».  

I den omvendte aldringsprosessen Madonna har begitt seg ut på, er det ikke overraskende at hun nok en gang drar mot et kontemporært lydende klubbunivers. Der middelmådige «Hard Candy» var tett forfulgt av en datert signatur fra produsentene Pharrell Williams og

Timbaland, drar «MDNA» på sin side stor nytte av mindre overeksponerte, men likevel kredible, pennestrøk fra DJer og produsenter som Martin Solveig, Benny Benassi og «Ray of Light»-samarbeidspartner William Orbit.  

Med blytunge synther og dub-step stuper Madonna gladelig inn i deilig klebrige klubbøyeblikk, hvor hun også får vise hva hun fortsatt er god for. Snuskete «I'm Addicted» er fornøyelig så lenge man kjøper premisset som muliggjør at en femtitre år gammel firebarnsmor vekker assosiasjoner til det aktive virkestoffet i ecstasy - MDMA -ved å messe mdna underveis.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer