ACER: 

I både Acerdebatten og nå i kjølvannet av den, så slipper altså Nei-sida unna med påstander det er vanskelig å finne belegg for, skriver artikkelforfatteren.
 

Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix
ACER: I både Acerdebatten og nå i kjølvannet av den, så slipper altså Nei-sida unna med påstander det er vanskelig å finne belegg for, skriver artikkelforfatteren. Foto: Marianne Løvland / NTB scanpixVis mer

EØS-avtalen:

Et paradoks til å leve med

Jeg lever heller med EØS-medlemskap enn å trekke Norge ut av vårt viktigste handelssamarbeid og verdens største solidaritetsprosjekt.

Meninger

Leder i Ungdom mot EU, Eirik Fenstad Thorbjørnsen, fortsetter å senke nivået på den norske europadebatten i sitt innlegg i Dagbladet.

Selv om han har rett i at EØS-avtalen er et paradoks, altså en selvmotsigelse som likevel rommer en sannhet, skal han skal slite med å belegge påstanden om at jeg har «gått aktivt inn for å presse gjennom» Acer-vedtaket.

Et kjapt søk på Google viser at dette er begrenset til at jeg har stilt opp på Nei til EUs arrangementer når jeg har blitt invitert til debatt. Men i både Acer-debatten og nå i kjølvannet av den, så slipper altså Nei-sida unna med påstander det er vanskelig å finne belegg for.

I løpet av de snart 25 årene siden EØS-avtalen trådte i kraft, har Norge helt riktig blitt integrert inn i EUs indre marked, slik intensjonen bak avtalen var. For EØS-avtalen er mer enn en handelsavtale. Integrasjon inn i det europeiske indre markedet betyr at vi har tilpasset vårt lovverk og våre reguleringer til EU.

Det er ikke handelsdelen av avtalen som gjør at vi kan eksportere varer og tjenester nærmest friksjonsfritt, men at våre varer og tjenester møter EUs krav til kvalitet og innhold. Det er veterinæravtalen vi har via EØS som sikrer at ikke 170 vogntog med fisk blir stående i kontroll ved EUs grenser hver dag, men får kjøre fritt inn til sine kunder før fisken blir dårlig.

De rundt 10 000 lover og reguleringer Norge har adoptert inn i vårt lovverk de siste tjuefem årene via EØS ville i praksis utgjort 10 000 handelsfartsdumper på veien til vårt viktigste marked.

Norge har gjennom EØS-avtalen utviklet seg sammen og samtidig med EU på en slik måte at vi faktisk er så integrert inn som det er mulig å bli, uten å være med. At Europabevegelsen omfavner EØS-avtalen, samtidig som vi selvsagt helst så at Norge var medlem fullt og helt, er derfor ikke et paradoks.

Vi vil at Norge skal være en pådriver i EU for det grønne skiftet og sikre fornybar energi slik at vi når klimamålene. Vi vil at Norge skal være en pådriver for bedre arbeidsvilkår for arbeidstakere. Og vi vet at på begge områdene ser EU til Norden som modell.

Men i stedet for å bidra til å skape en enda bedre europeisk fremtid i fellesskap, sier altså Norge nei – men sitter i mottakerenden for hva EU vedtar.

Jeg lever heller med dette paradokset enn å trekke Norge ut av det som både er vårt viktigste handelssamarbeid og verdens største solidaritetsprosjekt, slik Ungdom mot EU vil.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook