Et poetisk musikkrom

  •  Lyrikk kan kombineres med musikk på mange måter. Dette demonstreres på tre nye, norske CD-utgivelser, der tekster av Hans Børli, Knut Hamsun og Torgeir Rebolledo Pedersen akkompagneres på vidt forskjellig måte.
  •  Utvalget fokuserer den universelle poeten Børli, han som hele tida så det store i det små og det små i det store. Han mistet aldri de sosiale forholdene av syne, men først og fremst ser han seg selv i et større perspektiv, i kontakt med naturen og evigheten. «Vi eier skogene slik barnet eier sin mor,» heter det sted på denne plata. Katja Medbøe leser med tilbakelent intensitet og nærhet, ord med enorm styrke, som forteller at det fins «en stor fred, et løfte om en gang å få bo på kontinenter inne i fuglesangen». Musikken er lagt i et dempet cooljazz-landskap, dominert av trompet og bass, som står vakkert til diktene. Det virker også helt riktig å variere med indianerinspirert musikk eller kor. Poenget er at musikken fremhever ordene og ikke skjuler dem.
  •  Andre ganger flyter musikken og ordene sammen, slik de gjør det på Arve Heløys CD «Abdullahs Haab» (NRK Nordland). Den fleksible sangeren Heløy har laget melodier til dikt fra Knut Hamsuns diktsamling «Det vilde kor». Framført med gitar, cello og trekkspill spenner melodiene fra Bellmann-inspirerte og romantiske harmonier til blues og moderne musikk. Melodiene belyser tekstene fra nye vinkler. De tolker tekstene _ enten de er muntre, melankolske eller ville og febrile _ snarere enn å tonsette dem.
  •  Mens Heløys plate slutter seg til visetradisjonen, bryter poeten Torgeir Rebolledo Pedersen og komponisten Gunnar Germeten nytt land på «Ni sanger for en død katt» (Hot Club), der dramatisk samtidsmusikk er lagt inn nesten som filmmusikk til poetens voldsomme verbale visjoner, i seg selv en form for musikalsk opplevelse. Poeten veksler mellom å synge operetteaktig og resitere teksten; han leser med hemningsløs energi over det hissige kompet og får oss til å lytte. Det forbauser ikke at poeten jobber med en opera - for radioen.

Skuespilleren Katja Medbøes etterlatte verk, «Prøv å sette vinger på en stein» (Kirkelig Kulturverksted), er en nydelig hyllest til lyrikeren Hans Børli. Jeg har bare møtt Katja Medbøe én gang, og da snakket hun med stor glød om dette prosjektet, som hun hadde presentert på scenen og som hun skulle i platestudio med. Plata bekrefter hvor sterkt hun har identifisert seg med Børlis dikt.

ø