NÆRPOLITI: Flere er bekymret for en unødvendig sentralisering av politiet. Jeg har tro på den såkalte nærpolitireformen, skriver artikkelforfatteren.
<div>&nbsp;Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix</div>
NÆRPOLITI: Flere er bekymret for en unødvendig sentralisering av politiet. Jeg har tro på den såkalte nærpolitireformen, skriver artikkelforfatteren.
 Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
Vis mer

Debatt: Politireformen

Et politi som både vil og kan

Jeg har tro på den såkalte nærpolitireformen, fordi politiet må være ute blant folk.

Meninger

Jeg har akkurat lest en kronikk i Dagbladet om nærpolitireformen (publisert 28. desember), og tankene mine vandrer mellom egne erfaringer som polititjenestekvinne og den pågående reformen. Det er nå åtte år siden jeg søkte permisjon for å prøve noe annet. Tilfeldigheter gjorde at jeg ikke returnerte etter endt permisjon.

FYLKESTINGSPOLITIKER: Guro Angell Gimse. &nbsp; &nbsp; &nbsp;
FYLKESTINGSPOLITIKER: Guro Angell Gimse.       Vis mer

Selv om politiet var et spennende sted å være, var det behov for endringer. Gjørv-rapporten har redegjort for dette. Ledelse, kultur og holdninger i politiet fikk så hatten passet. Flere er bekymret for at tilsvaret til rapporten er endringer av firkanter i organisasjonskartet, og en unødvendig sentralisering. Politimesteren i Sør-Trøndelag gikk så langt i sitt forslag om nedlegging av lensmannskontorer at han overgikk antall nedleggelser i vedtaket fra Stortinget. Dette reverserte han etter høringsrunden. Det skal han ha skryt for. Behovet for nedlegging av flere kontorer er til stede, men det må ikke gå for langt.

Jeg har tro på den såkalte nærpolitireformen, fordi politiet må være ute blant folk. Altfor mange ressurser har blitt brukt for å bemanne kontorer. Politikvinner og -menn må motiveres til aktivt og oppsøkende politiarbeid. Politikontakter i hver kommune blir viktige, men dette er på langt nær nok. Det må jobbes mer oppsøkende over hele linja. Ambisjonen burde være at hvert område og hver gate opplever at de har «sine» politikontakter. Jeg innser at dette er krevende, men ikke umulig.

Responstid og resolutt tilsvar på hendelser er og blir viktig, men vi må for all del unngå at politiet bare blir et «aksjonspoliti», hvor prestasjoner rundt pågripelser og narkotikabeslag er det som premieres.

Det er ikke noe galt i å trakte etter litt action i tjenesten, det kan til og med være en sunn drivkraft for å håndtere tøffe situasjoner. Problemet oppstår når «aksjonspolitiet» ikke tar del i den forebyggende biten. Slik jeg ser det, er det her hovedutfordringen ligger, og dette krever kloke ledere som evner å motivere.

Jeg møtte en tidligere politikollega til julelunsj her forleden. Hun hadde kommet tilbake til politiet etter flere år i andre jobber. Det hun fortalte var godt nytt.

Hun beskrev et politi som hadde utviklet seg i de årene som hadde gått. Dette lover godt for det nye året og for et nytt politi som både vil og kan skape økt trygghet for oss alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook