Bærekraft er et evig politisk prosjekt, ikke en sak med en endelig løsning.

Eivor Evenrud og Siavash Mobasheri i Oslo Rødt svarer Grønne Studenter med en rekke påstander om De Grønne i Dagbladet 9. juli. Derfor ser vi behovet for å oppklare en del misforståelser og hvorfor en rød stemme ikke er grønn.

Det kan virke som flere har blitt servert illusjonen om at de får progressiv miljøpolitikk med Rødt. Ingenting så langt tyder på det. Politikk er å prioritere. Når Bjørnar Moxnes trekker fram de tre viktigste sakene han vil fremme på Stortinget, er ikke klima og miljø nevnt med ett ord. Ikke overraskende har derfor heller ikke Rødt fremmet noen forslag om dette, verken på Stortinget eller i bystyret.

Rødt løfter altså null fingre for miljøpolitikken, men stemmer også aktivt mot sentrale og effektive miljøtiltak, som kø- og miljøprising i bomringen, av rent ideologiske årsaker. Her møtes Rødt og FrP - to populistiske partier på hver sin fløy. Ideologi blir også et problem i sosiale spørsmål.

Rødt er utrolig nok imot at private utbyggere skal bidra til fellesskapet gjennom grunneierbidrag. I deres idealverden finansierer kommune og stat alt av felles infrastruktur. I praksis betyr det mindre i felleskassa til sosiale formål. Det beste i Rødts verden blir det godes fiende.