Foto: Ingrid Aas 
Foto: Ingrid Aas Vis mer

Anmeldelse: Ulver - «The Assassination of Julius Caesar»

Et praktverk av en pop-plate

Ulver rister deg i sanseapparatet.

ALBUM: Man vet aldri hvor veien går med Ulver. Det eneste man mer eller mindre med sikkerhet kan slå fast om man har saumfart katalogen deres over tid, er at de veldig ofte går fra det ene ytterpunktet til det andre.

The Assassination Of Julius Caesar

Ulver

5 1 6
Plateselskap:

House of Mythology

«Arbeidsinstruksen for denne denne plata har åpenbart vært å gi 80-tallets mørke synth-pop- og postpunk-ambassadører en ny spinn.»
Se alle anmeldelser

Forrige plate, «ATGCLVLSSCAP», var i enkle trekk et utdrag fra flere konserter, puslet sammen til en ny enhet i studio. En krevende affære, men like fullt proppet med den sedvanlige, litt uhåndgripelige Ulver-magien som kommer snikende uansett hvilken frakk de har på seg.

Dette leder oss til dagens «The Assassination of Julius Caesar», et album bestående av - i Ulver-målestokk - åtte forholdsvis håndterlige poplåter. Alle av dem sydd sammen av mytologiske og historiske hendelser som speiler makt, begjær, dåder, udåder og det dekadente i samfunnet.

I innledende «Nemoralia» trekkes det linjer fra keiser Nero frem til Diana, Prinsessen av Wales, ender sitt liv i en Paris-tunell i 1997: «Stop dead under the river in the capitol of love». Kristoffer Ryggs dunkle poesi er alltid like besnærende som den er effektiv, der han kaster deg mellom det mytiske og det virkelighetsnære.

Arbeidsinstruksen for denne denne plata har åpenbart vært å gi 80-tallets mørke synth-pop- og postpunk-ambassadører et nytt besøk. Det smaker blant annet av Depeche Mode, David Bowie og New Order. Ja, aner vi til og med noe a-ha-inspirerte vendinger mellom slagene her?

«Rolling Stone» forener industriell pop med myk og duvende soul som skapt for mørke nattklubber på utsiden av lysløypen. «So Falls the World» er en saktegående ballade skrudd sammen for det store lerret, før den på tampen krenger over i harde rytmer og smeller i veggen - alt kan ikke følge regelboken, selvsagt. «Southern Gothic» er Bowie-aktig drama servert med stor fingerspissfølelse, mens «1969» peiler seg inn på Californias hedonistiske og lyssky utgrupper.

«The Assassination of Julius Caesar» kan meget vel være Ulvers mest tilgjengelige plate på overflaten, men den er like fullt proppet med finesse og smarte, subtile og utradisjonelle arrangementsmessige tvister som gir platen en kontemporær følelse. Det låter stort, økonomisk, kaldt og varmt om hverandre.

Det overordnede er uansett at den ivaretar den typiske meditative Ulver-effekten som suger deg inn og rister deg i sanseapparatet. De bruker bare litt andre verktøy for å nå målet denne gangen.

Resultatet er et praktverk av en pop-plate laget av kloke, skapende hoder.