MEDIENE har invitert til ettertanke i kjølvannet av Tore Tønnes selvmord. 2002 var et særdeles turbulent år for så vel dagspressen som fjernsynet, det siste eksemplifisert tydeligst ved Helskog og Jespersen. Mediene eksisterer ikke i et vakuum, og tilløp til refleksjon avsluttes gjerne med å si at vi får de mediene vi fortjener. Mediene påberoper seg at de har en samfunnsrolle å spille, som uavhengige observatører og kritikere.

Sikkert er det at medienes rolle endres med skiftende samfunnsforhold, og det sett av verdier som gjennomsyrer samfunnet. Like mye som en observatør og aktør blir mediene dermed et speil, hvor vi kan betrakte samfunnets verdier.

Jan Olav Johannessen er psykiater og sjeflege ved Psykiatrisk klinikk, Sentralsjukehuset i Rogaland

På slutten av den forrige jappeperioden fikk vi et skred av bøker og artikler viet diskusjonen omkring den såkalte narsissistiske kulturen, en kultur preget av egosentrert atferd og nytelse. Det uskyldsrene norske sosialdemokratiske systemet, ennå med rester av blandingsøkonomi og fellesskapsløsninger, sto for de fleste av oss som vesensforskjellig fra det amerikanske, rendyrkede kapitalistiske «sin egen lykkes smed»-samfunnet. I det samfunnet, med sitt fokus på «the self made man», var en slik narsissistisk grunnleggende egenskap ikke bare en fordel, men en forutsetning for suksess. Et fremtredende trekk ved samfunnet i dag synes å være egen nytelse, gjerne på andres bekostning.