Et radikalt nei til EU

NORGE KAN FÅ STØRRE

betydning internasjonalt ved å bruke den stemmen vi har utenfor EU. Samtidig beholder vi mer innflytelse og handlefrihet i viktige beslutninger som angår oss.

EU har stor innflytelse over oss europeeres liv. Oppslutningen om institusjonene og tillitten til politikere på EU-nivå er derimot lav. Europaparlamentet får mer og mer makt, mens valgdeltakelsen synker for hvert valg. Mange nordmenn føler i dag at avstanden til politikerne på Stortinget er stor. For de fleste av oss vil det være langt vanskeligere å påvirke EU. Dette er et helt grunnleggende problem for venstresida. Mindre engasjement og deltakelse fra folk flest betyr mer makt til eliten. Beslutninger må flyttes nærmere oss, ikke lenger unna.

De europeiske statene er så ulike at de trenger ulik politikk. I den økonomiske politikken er dette veldig tydelig. Mange land i Europa har opplevd at massearbeidsløshet er blitt vanlig, uten at de har hatt virkemidlene til å bekjempe den. Tyskland og Frankrike forsøkte å bruke mer penger enn EU-reglene tillot for å sette folk i arbeid. Begge landene er nå anmeldt av EU-kommisjonen for brudd på reglene. Sverige og Danmark har sagt nei til den økonomiske og monetære unionen (ØMU) i folkeavstemninger. Det kan ikke Norge velge. Dersom Norge blir med i EU blir vi også med i ØMU og innfører Euro som valuta. For Norge er dette særlig problematisk. Vår oljeavhengighet gjør at vi reagerer annerledes på økonomiske konjunkturer enn andre land. Når det er oppgang i Tyskland kan det være nedgang i Norge, og dermed behov for et helt annet rentenivå. Er vi med i ØMU har vi gitt fra oss det virkemiddelet. Det fører til at det blir vanskeligere å holde arbeidsløsheten på et lavt nivå.

NOEN PÅ

venstresida hevder at Norge må med i EU for å endre EU. Det er viktig å endre EU - og svært vanskelig. Som med de fleste internasjonale organisasjoner kreves det enstemmighet for å endre grunnprinsippene. Forskjellen mellom EU og for eksempel FN er at grunnprinsippene i EU er høyresidas prinsipper. I EU er markedsliberalisme overordnet miljø og sosiale rettigheter. Vi snakker ikke om en nøytral arena, men en organisasjon som bygger på markedsliberalistiske grunnideer og som bare kan endres om alle landene er enige - samtidig.

EU spiller en tung rolle internasjonalt. Men det er også bra at noen land står utenfor og kan spille en mer uavhengig rolle. Ved flere tilfeller har land i EU hatt nytte av at Norge har fremmet saker internasjonalt der de måtte innordne seg EUs felles politikk. Dette skjedde senest på FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg. Der brukte Norge vår talerett til å snu forhandlingene i et viktig spørsmål, noe våre allierte i EU ikke hadde anledning til. Den taleretten Norge har i internasjonale konferanser og forhandlinger er viktig for alle som arbeider for en mer solidarisk og miljøvennlig verden.

NORGE ER ET LITE

land i verden enten vi er med i EU eller ikke, men vi kan bety litt mer hvis vi beholder en brobyggerstemme i internasjonale fora. De av oss som er opptatt av å gjøre Norge til et talerør for fred og global fordeling bør arbeide for en tydelig norsk stemme, som vi kan bruke internasjonalt sammen med allierte fra EU-land og resten av verden.