Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Rasisme

Et rasistisk drap

Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept på grunn av hvem hun var. Dette er ei tid for sorg, ei tid for fellesskap og ei tid for å minne hverandre på løftet om felles kamp mot rasisme.

VI VET: Ingen bør kunne påstå med stramt ansikt at det høyreekstreme hatet ikke utgjør en trussel. Ingen bør heller kunne hevde at rasisme ikke er et problem i det norske samfunnet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones
VI VET: Ingen bør kunne påstå med stramt ansikt at det høyreekstreme hatet ikke utgjør en trussel. Ingen bør heller kunne hevde at rasisme ikke er et problem i det norske samfunnet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Meninger

Politiets etterforskning har konkludert med at drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen 10. august i år, like før stebrorens forsøkte terrorangrep på al-Noor-moskeen, var rasistisk motivert. Alt tyder nå på at det dreide seg om en henrettelse av en mindreårig – en ungdom, et barn – fordi hun var den hun var.

Rune Berglund Steen
Rune Berglund Steen Vis mer

Det er mange i dette landet som kjenner på en frykt nå. Det er mange som kjenner på at gjerningspersonen like gjerne kunne ha rettet sitt rasistiske hat mot dem. For adopterte kommer det inn en tilleggsdimensjon. Mange adopterte opplever at den rasismen de utsettes for, ikke er et tema i offentligheten, som om deres virkelighet ikke eksisterer.

DREPT:Johanne Zhangjia Ihle-Hansen
DREPT:Johanne Zhangjia Ihle-Hansen Vis mer

2001, 2011, 2019: Dette er de åra bare på 2000-tallet at høyreekstremister har tatt liv i Norge.

Ingen bør kunne påstå med stramt ansikt at det høyreekstreme hatet ikke utgjør en trussel. Ingen bør heller kunne hevde at rasisme ikke er et problem i det norske samfunnet. Disse hendelsene utgjør ytterpunkter, men det betyr ikke at de ikke er forbundet med hatefulle holdninger som finnes bredere i samfunnet.

Som vi har påpekt gjentatte ganger de siste åra: Så lenge rasistisk og høyreekstremt tankegods har en viss utbredelse i et samfunn, er vold og i verste fall terror, påregnelig. Hvis vi på et hvilket som helst tidspunkt de siste tiåra hadde spurt om det ville komme mer høyreekstrem vold, ville svaret være ja. Svaret på det spørsmålet er dessverre alltid ja, også nå.

Vi slipper ikke unna at gjerningspersonen fra 10. august framstår som en arvtaker til gjerningspersonen fra 22. juli. Det går en uttalt linje fra Breivik til Tarrant, mannen bak det brutale terrorangrepet på New Zealand, og videre til Manshaus. Men det går trolig også en mer direkte linje, fra Breivik og til en ung mann som de siste åtte åra har vokst opp med omfattende informasjon om Breiviks grusomme handlinger, og tenkt at noe liknende bør gjøres igjen. Dermed fikk vi igjen en nazihilsen fra en terrorist og drapsmann i en norsk rettssal for andre gang på få år.

Det har vært en viss nonchalanse i møte med høyreekstremisme, til og med etter 22. juli. Politiets sikkerhetstjeneste har tatt situasjonen mer på alvor enn før, men ikke mer enn at man konsekvent har undervurdert trusselen og delvis bortforklart faresignalene. Media har slitt med å finne gode grep for å håndtere høyreradikale og høyreekstreme aktører uten å risikere å løpe deres ærend. Flere politikere har fortsatt å fremme stereotypier og fiendebilder, og å finansiere produksjonen av dem.

Etter terrorangrepet i august, har flere hevdet at det er feil å problematisere norske forhold, fordi gjerningspersonen ser ut til å ha blitt radikalisert i det ytterliggående chan-miljøet.

Denne tilnærmingen gjør det trolig for enkelt for oss selv. Det er ikke slik at gjerningspersonen har levd i en boble, frikoblet fra det norske samfunnet. Vi har ikke hele radikaliseringshistorien ennå. Men: Når HL-senterets rapport fra 2018 stadfester at 34,1 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer, kan man ikke ha som utgangspunkt at gjerningspersonen ikke har vært en del av den norske befolkningen, utsatt for de samme påvirkninger som andre.

Den biologiske rasismen som etter all sannsynlighet kostet Johanne Zhangjia Ihle-Hansen livet, må adresseres direkte. Også FN har krevd at Norge skjerper sin innsats.

Vi har tillatt Den nordiske motstandsbevegelsen, som gjerningspersonen skal ha vært tiltrukket av, å marsjere i våre gater. Vi har ikke slått ned på hjemmesiden deres, selv om den fremmer en åpenlyst rasistisk agenda rettet mot mennesker som Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Vi har hatt en enorm diskusjon for bare så vidt å begrense utfoldelsen til mikropartiet Alliansen, med sin grovt rasistiske retorikk og agenda. Det har heller ikke vært vanskelig å finne biologisk rasisme i ulike kommentarfelt.

Også ellers har vi hatt ansporinger til en debatt om «raser» som jeg ofte har spurt meg om folk forstår risikoen ved. Ikke alle debatter er like. Rasistiske forestillinger er noe av det farligste som kan spres i et samfunn.

MUSLIMHAT: Cathrine Thorleifsson ved UiO forteller om globale, transnasjonale fellesskap på nettet hvor det spres sterkt rasistisk innhold. Vis mer

Mange er raske til å påpeke at Norge ut fra flere undersøkelser har et lavt omfang av rasisme sammenliknet med andre land. Det endrer imidlertid ikke på at rasismen finnes også her, og påvirker menneskers liv daglig.

Som noen en gang skrev: Ingenting er så patetisk som en person som forsøker å flykte fra sine demoner. Rasismen er en demon vi ikke lenger har lov eller råd til å forsøke å flykte fra. Rasismen lever midt iblant oss. Den dreper midt iblant oss. Det er nå opp til oss – den overveldende majoriteten som står for verdier om fellesskap, likeverd og nestekjærlighet – å slå rasismen tilbake.

(Teksten inneholdt opprinnelig en påstand om motivasjonen bak drapet på Mahmed Jamal Shirwac. Denne er redigert bort.)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media