Bilde: Protester i Bahrain for menneskerettighetsaktivisten Nabeel Rajab. Landet har en vedvarende tendens til å fengsle og undertrykke all opposisjon. Foto: Hasan Jamali / AP Photo / NTB Scanpix
Bilde: Protester i Bahrain for menneskerettighetsaktivisten Nabeel Rajab. Landet har en vedvarende tendens til å fengsle og undertrykke all opposisjon. Foto: Hasan Jamali / AP Photo / NTB ScanpixVis mer

Et regime som ikke respekterer fagbevegelsen er et regime som ikke respekterer demokratiet

Vis meg hvordan du behandler dine arbeidsfolk og jeg kan si deg hvem du er.

Meninger

Hvordan et regime behandler sine arbeidsfolk er et spørsmål om anstendighet. Det sier også alt om hva slags folk som styrer landet. Er det en ting et autoritært regime aldri kan tillate seg så er det å tillate sterke og uavhengige fagforeninger. Når faglige rettigheter slås ned på er det alltid et tegn på at utviklingen er på vei i grunnleggende feil retning.

Vi skulle hatt besøk av nestlederen i lærerfagforeningen i Bahrain i år. Jalila Al- Salman var i Norge for å motta Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter i fjor. I år er det for farlig å la henne reise. For myndighetene. Tidligere har både hun selv og lederen i samme fagforening sittet fengslet for sitt engasjement for arbeidsfolks rettigheter. Amnesty International har anerkjent begge som samvittighetsfanger.

Utviklingen er en del av en større og urovekkende trend. I forrige uke lanserte den internasjonale faglige sammenslutningen ITUC en rapport om tilstanden for faglige rettigheter i verden. Rapporten er begredelig, men ikke overaskende lesning. Grunnleggende rettigheter som retten til å streike, retten til å danne fri og uavhengige fagforeninger og retten til stå sammen om å forhandle lønn er under massivt angrep og på vei tilbake over hele verden. Aller verst er utviklingen i Midtøsten og i Nord-Afrika.

Jeg skjønner at autoritære regimer er redde for fagforeninger. Når de menneskene som gjør jobben som sørger for at et land går rundt plutselig står sammen om krav som anstendige lønninger, demokrati og ytringsfrihet, utgjør de en makt som er vanskelig å ignorere. En slik kraft som ligger i organiserte arbeidere gir elendige kår for ledere som mangler demokratisk legitimitet.

Fagbevegelsens kraft er det som gjør den utsatt. Derfor må myndighetene i både Bahrain og andre autoritære regimer vite at vi er mange som følger med når grunnleggende rettigheter brytes.

Det er et unikt knippe mennesker som trosser forfølgelse i hjemlandet og allikevel kommer til Oslo for å sette fokus på rettighetssituasjonen i Midtøsten i morgen. Arrangementet bør være en tankevekker for de som til stadighet angriper fagbevegelsen for å være lite solidarisk. Den store testen på en solidarisk bevegelse handler ikke om å sette innvandring opp mot norske tariffavtaler eller å tillate uanstendig lave lønnsnivåer for folk som kommer utenfra. Internasjonal faglig solidaritet handler om å hjelpe hverandre med kampen om å bygge opp rettferdige og demokratiske samfunn som er så velfungerende at folk har lyst til å bo, jobbe og leve der. Det er en kamp som umulig kan vinnes uten en sterk fagbevegelse.

Regimer som nekter organisasjonsfrihet, som fengsler fagforeningsfolk eller tillater omfattende trakassering og fri jakt på tillitsvalgte er alltid råtne regimer. Spillerommet for fagforeninger er derfor en kanarifugl som sier noe om hvor fritt et samfunn er. Der fagbevegelsen trues, trues alle. En sterk og uavhengig fagbevegelse er nemlig ikke bare en del av demokratiet, men et forutsetning for et demokrati som inkluderer menneskene som gjør jobben.

Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter deles ut i Folkets hus på onsdag fra klokken 10. Arrangementet er åpent for alle. Arrangører er Svenssonstiftelsen og fagforeningen IndustriEnergi. Forfatteren av innlegget jobber som daglig leder i Svenssonstiftelsen.