PÅ HANDLETUR: Daenerys er i markedet for en hær i sesongåpneren av tredje runde med «Game of Thrones».
PÅ HANDLETUR: Daenerys er i markedet for en hær i sesongåpneren av tredje runde med «Game of Thrones».Vis mer

Et rimelig tamt anslag

Den etterlengtede starten på tredje sesong av «Game of Thrones» innfrir ikke helt.

(VI ADVARER OM NOEN SMÅSPOILERE)

Sesongåpneren til tredje runde av HBO-slageren «Game of Thrones» starter der vi slutta sist, forbi den store veggen som skiller «veldig kaldt og skummelt» fra «litt mindre kaldt men egentlig like skummelt».

Her får vi omsider vårt første skikkelige glimt av norske Kristofer Hivju i rollen som skrælingen Tormund Giantsbane. Diger og rødskjeggete forteller han en noe mindre diger John Snow at det har vært flust av små menn som har prøvd å putte sverdene sine i hjertet hans.

- Og det finnes flust av små skjeletter begravd i skogen.

Finfin replikk, passe olmt levert. Etter å ha hørt Hivjus deltakelse hausses opp i en liten evighet nå er det godt å se at han faktisk får bitt fra seg allerede i sine første minutter med skjermtid.

Best er likevel segmentene med Daenerys, på seilas mot landene hun skal gjenerobre med hjelp av sjøsyke dothrakier. Et besøk hos en slavehandler blir episodens høydepunkt, både fordi det er lett å dele Daenerys avsky for fyren og fordi scenen leder inn i litt sårt etterlengtet action.

DEBUTERER: Norske Kristofer Hivju i rollen som skrælingen Tormund Giantsbane.
DEBUTERER: Norske Kristofer Hivju i rollen som skrælingen Tormund Giantsbane. Vis mer

For det meste er nemlig denne sesongåpneren et rimelig tamt anslag. Det er forståelig at man ønsker å ta det rolig og legge grunnen for den kommende sesongen, men her er det spart vel mye på kruttet.

De storslåtte bildene er få (drager som griller fisk til sjøs er et fint unntak) og gnisten vi forventer i seriens dialoger er ofte fraværende. Sistnevnte slår spesielt uheldig ut fordi de fleste scenene består nettopp av to-tre folk som prater. Ofte føles sluttresultatet som en B-side av forrige sesongs avsluttende episode.

Tyrion, vanligvis proppfull av vidd, har det stadig like stusslig. Davos, som har overlevd slaget ved Blackwater, får en veik trefning med Stannis og heksa hans. Baelish lover nok en gang å prøve å få Sansa hjem. Margaery fortsetter sjarmløpet mot Joffrey.

Det er i det hele tatt svært lite fremdrift å spore, lite nytt å lære, mer en slags hei på deg, fint å se deg igjen. Cliffhangeren som avslutter ballet er også så lite oppsiktsvekkende at man blir tatt på senga når rulleteksten melder sin ankomst - var dette alt?

Vi som vanligvis trives med å benke oss foran de sju kongerikene får bare krysse fingrene hardt og vondt for at tempoet og kvaliteten når vante høyder i de kommende episodene.