Et rødt ja

Ja eller nei? To sentrale SV'ere gir sine begrunnelser for sitt standpunkt i EU-saken.

JEG TILHØRER DEM

som i 1994 feiret nei'et til EU etter å ha deltatt aktivt i nei-kampen. Vi var en gjeng fra SU i Østfold - uten stemmerett, men med løpesedler - nå løp vi i seiersrus ut i gatene med røde flagg! Siden kom blåmandag.

Disse 10 årene etter har vært dominert av borgerlige regjeringer som har levd på nåde fra et sterkt Fremskrittsparti.

Fram til slutten av 90-tallet var jeg aktiv i «Nei til EU», men ble mer og mer i tvil. Jeg ble aldri helt fortrolig med mange av argumentene jeg møtte. Dommedagsprofetier om hvordan det går hvis Norge ble medlem av EU, virket ikke troverdige.

At noe er ensidig negativt eller positivt gjelder sjeldent. Jeg har fått svekket tro på en del av nei-argumentene og større tro på mulighetene ved å si ja. Gjennom verv og arbeid i SV har jeg beholdt «den røde gløden», men i EU-standpunktet har jeg snudd. Målet om en mer rettferdig og solidarisk verden er det samme som før, men midlene for å komme dit har forandret seg.

FØLGENDE TO

hensyn veier tyngst for meg:

1. At vi skal ha mest mulig innflytelse over et system som påvirker oss sterkt samme hvilken tilknytning vi har til det. EU-samarbeidet er omfattende og blir stadig sterkere, og så lenge vi ønsker å ha økonomisk og politisk samkvem med disse landene, vil de påvirke oss gjennom sine beslutningssystemer.

Med medlemsskap hadde vi fått økt innflytelse over beslutninger som påvirker våre liv.

Det er nå, bl.a. med opptak av nye medlemsland og utarbeidelse av ny EU-grunnlov, at mye av hvordan EU skal se ut i fremtiden blir bestemt. At Norge ikke er med i denne prosessen, er svært uheldig da vi allikevel blir påvirket av det som blir vedtatt.

2. I dag er det tre tunge maktsentre som dominerer verden: Sørvest-Asia, USA og Europa. Av disse tre kan det ikke være tvil om at det er Europa som har de beste demokratiske, sosiale og humanistiske tradisjonene, f.eks ved godt utviklede velferdssystemer og gjennom avskaffelse av dødsstaff.

Det er EU som har de høyeste miljøpolitiske ambisjonene. Dette viste Kyoto-forhandlingene, der USA saboterte. I dette internasjonale perspektivet er det derfor Europa som gir mest håp for venstresiden.

Vi bør gjøre vårt ytterste for å støtte opp om Europas stilling i verden. Som fullverdig medlem av EU er dette mulig, og vi vil lettere unngå å komme i en posisjon hvor vi blir tatt til inntekt for USAs interesser.

NORGE TRENGER

en EU-debatt med røde ja-argumenter. Jeg synes SVere har de beste nei-argumentene, og jeg håper det kan være SVere som bidrar med de beste ja-argumentene også! SV har satt i gang en EU-debatt, som må være en debatt der konklusjonen ikke er trukket på forhånd hvis den skal være reel. Det er en stadig utvikling i EU og i norsk politikk. Jeg spår at det kommer det til å være stadig flere som er aktiv i SV og på den øvrige politiske venstresiden, og samtidig sier ja til norsk medlemskap i EU. Venstresiden får ikke løst sine oppgaver uten et sterkt EU der Norge er med.