Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Bolivia

Et rop om demokrati

Bolivianerne har erfaring med å jage korrupte presidenter. Det landet trenger nå er internasjonal støtte

Demonstranter står rundt en brennende barrikade under protestene mot Bolivia's President Evo Morales. Foto tatt 9. november i år. FOTO: REUTERS/Carlos Garcia Rawlins
Demonstranter står rundt en brennende barrikade under protestene mot Bolivia's President Evo Morales. Foto tatt 9. november i år. FOTO: REUTERS/Carlos Garcia Rawlins Vis mer
Meninger

Urix’ rapport om Boliviakrisen 11. november etterlot et misvisende inntrykk. Cristina Santacruz, programkoordinator for Norsk Folkehjelp, fortalte om sin uro for samarbeidspartnere der, og om det hun beskrev som «nærmest en heksejakt» mot medlemmer av den avgåtte president Evo Morales parti, Movimiento al Sociolismo (MAS). Andre har beskrevet Morales avgang som et resultat av et kupp.

Historien om uroen i Bolivia er mer komplisert enn det. Mens det er riktig at landet har blitt rammet av vold, er denne langt fra ensidig, og på bakteppet hviler et forsøk fra MAS på å tviholde på makten.

Under Evo Morales første periode som president ble en ny grunnlov ratifisert. Den sa at en president ikke kan sitte i mer enn to perioder. Da han ble valgt første gang, før grunnloven trådte i kraft, var det en høyesterettsbeslutning om at hans første periode ikke skulle telles med. I februar 2016 – i Morales tredje periode som president – ble det holdt en folkeavstemning som skulle avgjøre om Morales enda en gang fikk muligheten til å stille til valg.

Flertallet sa nei. Da gikk MAS igjen til høyesterett, som var dominert av dem selv. Retten konkluderte med at det ville være et menneskerettsbrudd å nekte ham å stille. Det skapte raseri allerede før det nylige valget i Bolivia.

Raseriet har flere kilder. Mens Morales tilhengere peker på økonomisk vekst og på kamp mot fattigdom, peker kritikere på at landet i dag, har det største underskuddet av alle land i Sør-Amerika, sett bort fra Venezuela. Og på en rekke korrupsjonsanklager rettet mot Morales og hans samarbeidspartnere. Et eksempel er skandalen rundt landets urfolksfond, som ble tømt for millioner av dollar. I den forbindelse har to av Morales tidligere ministre for distriktsutvikling blitt dømt for å ha misbrukt offentlige midler.

Uroen startet flere uker før valget, med demonstrasjoner og veisperringer i delstatshovedstaden og gruvebyen Potosi. Demonstrantene mente at valget var grunnlovsstridig. Valget 20. oktober 2019 skjedde på et bakteppe av protester.

Morales fremste motkandidat i presidentvalget var Carlos Mesa, en anerkjent boliviansk journalist som også var president i landet fra oktober 2003 til juni 2005

Valgkvelden viste de foreløpige valgresultatene at Morales ledet, men at Mesa gjorde det bedre enn målinger hadde tydet på, og at de to ville stå alene mot hverandre i en andre valgomgang. Så sluttet oppdateringene på valgnettsiden å komme. Etter en uforklarlig pause på nesten et døgn, viste tallene at Morales dro fra, og at han ville vinne et stort nok flertall til å unngå en andre valgomgang.

For Morales kritikere var det bensin på bålet; ikke minst siden det etter valget kom frem uregelmessigheter. Nye protester fulgte, og sammenstøt mellom Morales-kritiske demonstranter og tilhengere av MAS. Politiet var massivt tilstede for å prøve å opprettholde orden. Likevel ble flere drept i sammenstøtene, og hundrevis såret.

En rapport fra Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS) konkluderte med omfattende mangler og på manipulasjon av valgresultatet. Morales nektet for dette, men tilbød omvalg.

Det var for sent: Politiet i Cochacamba begikk mytteri 8. november og trakk seg tilbake til politistasjonene, som ble omkretset av demonstranter som ville vise sin støtte. Før lørdagen var omme, hadde storparten av landets politi gjort det samme. Også i politiet var det en utbredt forståelse av at det hadde vært valgfusk, og de var tydelige på at deres oppgave var å beskytte det bolivianske folket. Søndag gjorde også øverste leder for militæret, general Williams Kaliman, det klart at de ikke støttet Morales, og at de anbefalte at han skulle gå av.

Dette må sees i en større sammenheng: I 2003 ble protester mot landets naturgasspolitikk møtt med vold fra politiet og flere titalls demonstranter ble drept. Den gangen førte det til at president Gonzalo «Goni» Sanchez de Lozada mistet støtten til blant andre Carlos Mesa, og til han til slutt måtte gå av, og forlot landet. I etterkant er dette kjent som Bolivias «sorte oktober».

Mesa ble også selv presset til gå av, etter omfattende protester i 2005. Det var på denne bølgen av uro at Evo Morales først kom til makten, gjennom presidentvalget desember 2005.

Protestene i 2003 eskalerte på en måte som kan minne om det som har skjedd i Bolivia de siste ukene: med demonstrasjoner og veisperringer som la stadig økende press på landets ledelse. Når bolivianske politistyrker og militære etter presidentvalget begikk «mytteri» mot Morales, har det også et bakteppe, de ønsket ikke et nytt «sort oktober».

Samtidig har MAS selv to ganger forsøkt å holde seg ved makten på demokratisk illegitimt vis, først gjennom å få satt til side en grunnlov, og en folkeavstemning i en Høyesterett dominert av dem selv, siden gjennom valgfusk. Nå er det tredje forsøket i gang: Andronico Rodriguez Ledesma som nå blir sett på som den nye lederen, oppfordret til mobilisering mot det påståtte kuppet. I demonstrasjoner til støtte for Morales og MAS ropes det nå sågar om borgerkrig. Noe som gjør kompromisset, som er nødvendig for den videre prosessen vanskeligere.

Bolivianerne har erfaring med å jage korrupte presidenter. Det landet trenger nå er internasjonal støtte, som kan sikre et sivilt styre og et omvalg med legitimitet i befolkningen.

KLIPPER ORDFØREREN: Demonstrasjoner raser i Bolivia etter presidentvalget i oktober. Video: VIDEO: CANAL 7 / RED UNO via AP / CNN Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media