OVER LANDEGRENSENE: Toll og politi klarer å stanse mellom 40 og 50 prosent av narkotikaen som har Norge som endemål. Det er ganske bra, skriver artikkelforfatterene. Illustrasjonsfoto: Linn Cathrin Olsen / SCANPIX
OVER LANDEGRENSENE: Toll og politi klarer å stanse mellom 40 og 50 prosent av narkotikaen som har Norge som endemål. Det er ganske bra, skriver artikkelforfatterene. Illustrasjonsfoto: Linn Cathrin Olsen / SCANPIXVis mer

Et rungende nei til legalisering

- Vi kan nå konstatere at legaliseringstilhengernes idé om samme regler for narkotika som for alkohol og tobakk ikke har støtte.

Det er ikke faglige argumenter for legalisering av narkotikabruk, og land som har eksperimentert med legalisering eller avkriminalisering har fått problemer. Dette fremgår av høringsrunden etter Stoltenbergutvalgets narkotikautredning, der Norges samlede fagekspertise, mer enn 100 høringsinstanser, har avgitt uttalelse. Bildet som forøvrig trer frem er at narkotikasituasjon i Norge er i forsiktig bedring, at politiets og tollvesenets innsats bør forsterkes, og at minnelige tiltak overfor ungdom bør skje på rettslige premisser. Kort sagt: En klar majoritet ønsker verken legalisering eller avkriminalisering av narkotikabruk i Norge.

Narkotikastatus pr 2012 er at antall overdosedødsfall er redusert. Bruken av heroin har gått ned 20-30 prosent de siste 10 år. Bruken av cannabis går svakt ned, og antall unge mennesker som har forsøkt cannabis går sterkt nedover. Den sterke økingen i bruk av kokain er stanset. Norsk Narkotikapolitiforening med sine 2600 medlemmer hvorav 350 fra tollvesenet, har fulgt utviklingen tett, og kan konstatere at situasjonen langt fra er helsvart.

På ett område er det sterk grunn til bekymring. Det gjelder de nye syntetiske stoffene, ofte kalt «legal highs». Bruken av disse er økende, og det er registrert 600 internettbutikker i Europa. I 2011 ble 8 nye stoffer tatt inn på narkotikalisten. Det er bra, men når 100 nye stoffer er identifisert de tre siste år, må tempoet opp når det gjelder å få de nye stoffene inn på listen. Vi må også få bestemmelser som erstatter derivatregelen, som Høyesterett har påpekt at ikke kan brukes overfor alle nye stoffer på markedet.

I 2010 var det 248 narkotikadødsfall i Norge. Antall narkotikadødsfall på verdensbasis er ca 200 000 pr år. Dødsfall forårsaket av alkohol, tobakk og legale psykoaktive stoffer er ca 7,5 millioner pr år, dvs nær 40 ganger høyere. Narkotika er forbudt vare i tilnærmet alle land, mens alkohol, tobakk og psykoaktiva er legale handelsvarer. Ifølge FNs narkotikakontor inneholder disse tallene det aller beste argumentet for en restriktiv narkotikapolitikk.

Legaliseringstilhengerne har forsøkt å skape inntrykk av at straff for narkotikabruk, endog første gangs bruk, er årsaken til at det sitter så mange narkotikadømte i norske fengsler. I virkeligheten forekommer det knapt at første gangs narkotikabruk resulterer i ubetinget fengselstraff. Produksjon, smugling og omsetning straffes imidlertid hardt, og slik skal det være.

Mange av høringsinstansene sier klart og tydelig at tiltak overfor narkotikabrukere bør håndteres av politi, påtalemyndighet og domstolene. Videre at også minnelige reaksjoner bør skje på rettslige premisser. Vi mener alternative reaksjoner for ungdom bør støttes; for eksempel betinget påtaleunnlatelse på vilkår av fremtidig rusfrihet. At dette gir gode resultater bekreftes av HOPE - prosjektet, som kombinerer utsatt straff med klare betingelser og lynrask reaksjon i tilfelle brudd på betingelsene.

Det er grunn til å merke seg høringsuttalelsen til det Kriminalitetsforebyggende Råd som sier at «…straffebestemmelsene representerer en viktig normgrense, ikke minst med tanke på mindreårige brukere av narkotika …», samt uttalelsen til Justisdepartementet som sier at «… vi må vise tydelig at besittelse og misbruk i ungdomsgrupper møtes med klare sanksjoner. Det er neppe tvil om at mange unge mennesker innretter sin adferd etter samfunnets rammer og sanksjoner …».

Legaliseringstilhengerne satser på uforpliktende avtaler og på helsevesenets behandling. De begrunner dette blant annet med høye kostnader i justissektoren. At god behandling er viktig, er vi helt enige i. Argumentet om kostnadene i justissektoren fremstår imidlertid som for lite nyansert, og må vurderes i det perspektiv at også behandling er dyrt - med kostnader på opptil kr 2 500 kroner pr døgn, og med frafall i behandlingsperioden på så mye som 70 prosent. På ett punkt er det full enighet mellom tilhengere og motstandere; det er at forebygging er avgjørende, og at hjem og skole er de sentrale forebyggingsarenaer. «Det nytter å bry seg».

80 prosent av høringsinstansene som svarte på spørsmålet, sa «ja» til forsterket innsats fra politi og tollvesens side. Prismekanismene gjelder også narkotikamarkedet. Jo større beslagene er, jo høyere blir prisene, og jo lavere blir risikoen for at ungdom begynner å bruke narkotika. Alternative tiltak overfor sterkt avhengige brukere står ikke i motsetning til resolutte reaksjoner mot ungdom i faresonen, som er den aller viktigste målgruppen.

Hvert enkelt lands politi og tollvesen klarer bare å stanse en del av narkotikaen som passerer egen landegrense. Men narkotikaen fraktes over mange landegrenser, for eksempel heroin fra Afghanistan, cannabis fra Nord-Afrika og kokain fra Sør-Amerika. På alle grensene gjøres det beslag. Dersom man hadde summert alle beslagene langs hele ruten, ville man sett at toll og politi klarer å stanse mellom 40 og 50 prosent av narkotikaen som har Norge som endemål. Det er ganske bra. Vær også klar over de negative ringvirkningene. Dersom man liberaliserer bruk av narkotika, vil det samtidig bli vanskeligere for toll og politi å stanse smugling og omsetning.

Når man leser høringsvarene fra de rusavhengige og deres organisasjoner, kan man ikke unngå å bli grepet. Det sterkeste inntrykket gjør høringsuttalelsen til Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO som sier at «……en liberalisering av rusmidler er det motsatte av verdighet for folk som flykter ifra seg selv gjennom rusmidler……det er fortsatt mange mennesker som ikke eksperimenterer med narkotika fordi det er forbudt…».

Les selv og bli overbevist om at legalisering eller avkriminalisering ikke er veien å gå, og at norsk narkotikapolitikk er mye bedre enn sitt rykte.

Tolldirektør Bjørn Røse. Foto: Steinar Buholm/Dagbladet. Vis mer