POLITIKK I ENDRING: At våre to største partier, samt SV og kanskje Venstre, begynner å ta til seg denne kunnskapen og endre sine program til en human ruspolitikk med livskvalitet og respekt for enkeltindivider, er gledelig, skriver artikkelforfaterne. Her partilederne Audun Lysbakken (SV, f.v.), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Rasmus Hansson (MDG), Knut Arild Hareide (KrF), Trine Skei Grande (V), Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H). Foto: NTB Scanpix
POLITIKK I ENDRING: At våre to største partier, samt SV og kanskje Venstre, begynner å ta til seg denne kunnskapen og endre sine program til en human ruspolitikk med livskvalitet og respekt for enkeltindivider, er gledelig, skriver artikkelforfaterne. Her partilederne Audun Lysbakken (SV, f.v.), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Rasmus Hansson (MDG), Knut Arild Hareide (KrF), Trine Skei Grande (V), Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H). Foto: NTB ScanpixVis mer

Ruspolitikk:

Et ruspolitisk paradigmeskifte

Miljøpartiet De Grønne programfestet det som da var et radikalt brudd med forbudslinja allerede i 1997.

Meninger

Høyre gikk på sitt landsmøte nylig inn for en ruspolitisk avkriminalisering og at helsehjelp skal erstatte straff. Forrige helg kunne vi lese at Rogaland AP bedt landsstyret om å ta stilling til å utrede et regulert salg av cannabis og søndag 19 mars vedtok SV sitt landsmøte avkriminalisering av personlig bruk. Dette er ruspolitisk nytenkning som signaliserer at forbudslinja er i ferd med å vike for en ruspolitikk basert på skadereduksjon og helsehjelp.

Miljøpartiet De Grønne programfestet det som da var et radikalt brudd med forbudslinja allerede i 1997. Vår politikk er kunnskapsbasert, og partiet har vært tydelig på at dette også må gjelde innenfor helse og rus. For 20 år siden var dette kontroversielt. Da var de andre partiene opptatt av straff og signaleffekt som eneste virkemidler mot rusproblemer.

Mye har nå endret seg. The Global Commision on Drug Policy, med blant andre Thorvald Stoltenberg, Kofi Annan og Bill Clinton utfordret i fellesskap forbudslinjen i 2011. De påviser i sin rapport (https://www.globalcommissionondrugs.org/wp-content/themes/gcdp_v1/pdf/Global_Commission_Report_English.pdf) at forbudslinja både har feilet og skapt ufattelig mye lidelse for enkeltmennesker gjennom straff og stigma. Vi har også endt opp med at hele samfunn blir styrt av narkotikakarteller. I 2016 anbefalte også John Hopkins-Lancet commision on Drug policy and Health (http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736 (16) 00619-X/abstract) avkriminalisering og en gradvis overgang til strengt regulert omsetning av cannabis og andre mildere rusmidler.

Kunnskap er makt, sies det. Gjennom de siste 6 års diskusjoner har det blitt stadig vanskeligere for forbudstilhengere å forsvare sin linje i møte med ovennevnte anbefalinger. Portugal sin tilnærming blir løftet som en velfungerende rusreform hvor brukere av ulovlige rusmidler blir møtt med tilbud om helsehjelp, både i egne helsenemnder og i møte med ambulante helseteam ute i gatene. Tallene har vært klare. Bruken har ikke økt slik mange fryktet, i stedet har overdosedødsfall gått ned og generell bruk har blitt tryggere med mindre skadeomfang.

At våre to største partier, samt SV og kanskje Venstre, begynner å ta til seg denne kunnskapen og endre sine program til en human ruspolitikk med livskvalitet og respekt for enkeltindivider, er gledelig. Mest av alt på grunn av Norges høye tall innen overdosedødsfall, men også for at flere ikke skal falle utenfor samfunnet eller ende opp i kriminelle nettverk. I en del byer er det behov for brukerrom som tillater røyking av heroin, og lovverket bør åpne opp for flere stoffer slik at helsehjelp er tilgjengelig for avhengige uavhengig av rusmiddel.

En regulering av omsetningen av cannabis kan gi tryggere bruk av et mindre skadelig, kvalitetssikret rusmiddel, og stoppe rekrutteringen til sterkere stoffer. Det vil også ha store følger for kriminelle organisasjoner som vil miste sin største inntektskilde.

Til syvende og sist er avkriminalisering og helsehjelp det viktigste steget for å ivareta våre borgere og avslutte en stigmatiserende politikk som skaper tapere. Selvmedisinering, om det er med lovlige eller ulovlige rusmidler, er et tegn på at man behøver hjelp, og ikke bøter eller fengsel. Rekreasjonelle brukere blir også omfattet av et tilbud om hjelp, men vil ikke lenger bli straffet. Vi må minne oss på at langt de fleste rekreasjonelle brukere ikke har et rusproblem, og stille spørsmål ved å straffe individer for å velge et tryggere rusmiddel enn alkohol.

Miljøpartiet De Grønne vil fortsette å kjempe kampen for de svakeste i samfunnet, i dette tilfellet rusavhengige, ved å fremme en kunnskapsbasert ruspolitikk. Vi er glade for Høyres og SVs nye linje, og håper at også AP blir enige om å se verdien i et medmenneskelig samfunn hvor behandling og helsehjelp er i fokus. Norsk ruspolitikk er i endring, dette skal vi ta på alvor. Vi har ingen tid å miste. Vi taper arbeidskraft og menneskeliv til et liv i skjul og skam hver dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook