Palme-serieaktuelle Robert Gustafsson til Dagbladet:

- Et sår som aldri er blitt leget

Robert Gustafsson (56) var i direkte berøring med Olof Palme like før drapet. Nå spiller han den utpekte gjerningsmannen i ny Netflix-serie.

HOVEDROLLE: Robert Gustafsson spiller den utpekte gjerningsmannen i ny Netflix-serie om Palme-mordet. Foto: Netflix
HOVEDROLLE: Robert Gustafsson spiller den utpekte gjerningsmannen i ny Netflix-serie om Palme-mordet. Foto: Netflix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg var der sammen med mine daværende teatermedstudenter. Mens vi ventet på at filmen skulle begynne, kom Palme og satte seg to rader bak oss.

Komikeren og skuespilleren Robert Gustafsson har spolt tilbake til 28. februar 1986. Han besøkte Grand kino i Stockholm for å se Suzanne Ostens Guldbagge-vinner «Bröderna Mozart». Det samme gjorde statsministerparet Olof og Lisbet Palme.

- Da filmen var slutt, ble det trengsel i korridoren, erindrer Gustafsson overfor Dagbladet.

- Jeg bøyde meg fram og pirket Palme på skuldra, vendte meg bort og lot som ingenting. Det var sånt vi kunne finne på den gang, for å gjøre inntrykk på kompisene.

En snau halvtime senere var uskyldige guttestreker snudd til blodig alvor. Da ble Palme skutt på åpen gate.

«Skandiamannen»

Siden har det versert flere spørsmål enn svar omkring drapet. Som Gustafsson oppsummerer det:

- Sverige mistet uskylden den kvelden. Det er et sår som aldri er blitt leget.

Det nærmeste var da et hardt kritisert politi i fjor utpekte avdøde Stig Engström – den såkalte Skandiamannen – som gjerningsperson. Grafikeren Engström befant seg på åstedet, var tema i etterforskningen, løy om tidspunktet han dro fra jobb, men ble kun avhørt som vitne.

I et fagbladintervju sent i livet kom han med det som er blitt tolket som en tilståelse.

Dette og mer til rulles opp dramatisk i Netflix-serien «Den usannsynlige morderen» (strømmepremiere fredag), med Gustafsson i tittelrollen som Engström.

- Rettsskandale

Produksjonen er basert på Thomas Petterssons prisbelønte dokumentarbok ved samme navn fra 2018. Gustafsson sier han var skeptisk til å medvirke, fordi det føltes for nært – og fordi han var like skeptisk til Engström-vinklingen.

- Det har hele tida fulgt meg, det her, konstaterer han om Palme-saken som sådan.

BASERT PÅ BOK: Produksjonen er basert på Thomas Petterssons prisbelønte dokumentarbok ved samme navn fra 2018. Foto: Netflix
BASERT PÅ BOK: Produksjonen er basert på Thomas Petterssons prisbelønte dokumentarbok ved samme navn fra 2018. Foto: Netflix Vis mer

- Da jeg fikk tilbudet, sa jeg spontant nei. Det føltes rart at jeg liksom skulle bekrefte at det var Engström – dessuten lever enka hans ennå. Men så leste jeg boka, og da innså jeg at det er veldig mye som «stemmer». Som politiet sier: Du kommer ikke utenom Engström.

- Så sent som i sommer kritiserte den svenske justitieombudsmannen identifiseringen av ham?

- Altså, Palme-gruppas pressekonferanse var en rettsskandale i seg selv. En slik indirekte utpekning blir veldig merkelig. Rent juridisk kan man ikke gjøre noe sånt, men så var det nøyaktig det de gjorde. Og hadde de ikke gjort det, hadde vi ikke kunnet lage denne serien. Det er de som har utpekt ham – ikke vi.

Konspirasjonsteoretisk

Gustafsson forteller at han særlig merket seg to ting under sin egen spasertur fra kinoen: en mørk bil med «sotede» vinduer og to menn med walkie-talkies.

- Umiddelbart tenkte jeg at det var politi eller livvakter. Så da opplysningene kom om at Palme ikke var under beskyttelse, ble jeg forvirret, vedgår han.

MORDET: 28. februar 1986: Olof Palme blir skutt på åpen gate i Stockholm en drøy halvtime før midnatt. Tre kvarter senere blir han erklært død på Sabbatsbergs sykehus. Foto: Netflix.
MORDET: 28. februar 1986: Olof Palme blir skutt på åpen gate i Stockholm en drøy halvtime før midnatt. Tre kvarter senere blir han erklært død på Sabbatsbergs sykehus. Foto: Netflix. Vis mer

- Fordi du ubevisst trekker fra og legger til etter hvert, blir et vitnesbyrd lite verdt etter noen år. Men walkie-talkie-mennene og bilen sitter igjen veldig sterkt hos meg.

Sikkert er det at konspirasjonsteoriene har florert siden skjebnekvelden, ikke minst fordi sosialdemokraten Palme var en polariserende politisk figur. Kurdiske PKK, sørafrikanske BOSS, sovjetiske KGB og amerikanske CIA har alle vært gjenstand for spekulasjoner. Svensk presse har fokusert på at motstandsbevegelsen Stay Behind i sin tid opererte fra Skandiahuset, hvor Engström hadde kontor.

Gustafsson synes også at han er interessant som karakterstudie betraktet. Stig Folke Wilhelm Engström ble født i India i 1934, og tilbrakte deler av barndommen foreldreløs.

- Han var en person med en veldig sterk drivkraft til å bli sett og elsket. Han ville bevise overfor seg selv og omverdenen at han var en mann å regne med, en mann med status og pondus. På en måte levde han i en drøm. Han burde egentlig vært operasanger eller artist. Da kunne han fått publikums gunst, og så heller gått hjem og vært seg selv.

Humor og alvor

Selv har Gustafsson peilet inn mer seriøse oppdrag etter suksessen med «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» (2013). Men han har ikke glemt NRKs «Åpen post»-sendinger sammen med Harald Eia og Bård Tufte Johansen fra årtusenskiftet.

HVEM DREPTE PALME?: Gustafsson sier han var skeptisk til å medvirke, fordi det føltes for nært – og fordi han var like skeptisk til Engström-vinklingen. Foto: Netflix
HVEM DREPTE PALME?: Gustafsson sier han var skeptisk til å medvirke, fordi det føltes for nært – og fordi han var like skeptisk til Engström-vinklingen. Foto: Netflix Vis mer

- Noen sendte meg et klipp forleden og spurte om jeg «husket denne». Det var da jeg gikk rundt og intervjuet gamle damer i Oslo som reporterskikkelsen Classe Ekman. Jeg syntes stadig det var like morsomt.

- Hvem drepte Olof Palme?

- La meg si det sånn: noen eller noe rundt Stig Engström – tror jeg.

Gustafsson flirer avvæpnende, men tørker det fort av seg.

- Om det var han som holdt i våpenet, om han trykket av eller ikke, det får vi kanskje aldri svar på, sier han til Dagbladet.

- Men at Engström var involvert på et eller annet vis – ja, det tror jeg.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer