Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et sjokk fra Oregon

En gang i tida vil alle bli berømte i minst fem minutter, hevdet Andy Warhol. Dandy Warhols har ikke fått sin tilmålte tid i rampelyset ennå. Men på sitt album nummer tre har deres hedonistiske rock-arroganse kraft nok til å sikre dem heder i både dager og uker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dandy Warhols fra Portland, Oregon går fra statusen som sløye entertainere (de huskes fra den kostelige MTV-hiten «Not If You Were the Last Junkie on Earth fra 98) til å framstå som en av USAs mest interessante band med sitt nye album «Thirteen Tales From Urban Bohemia».

Tuftet på røttene fra så vel glamrock som Velvet Underground, gjør de seg elskelige med syrete og psykedelisk doprock, lange, monotone og suggererende melodilinjer og en poetisk nerve paret med forførende, seksuelle undertoner.

I åpningslåtene «Godless», «Mohammed» og «Nietzsche» byr Dandy Warhols på det mest komplett utførte lydbildet jeg har hørt på en rockskive på lang, lang tid. Som en spiral som borer seg ubønnhørlig nedover går lydbildet fra uskyldig og håpefullt i «Godless» via hes apati og larmende stillhet i «Mohammed» til riffene velter deg over ende med apokalyptisk kraft i «Nietzsche».

Låtskriver, vokalist og produsent Courtney Taylor-Taylor kombinerer posørens kulørte trutmunn og sans for melodisk glasur med kunstnerens dype alvor, egenrådighet og alvor, slik Bowie gjorde til sitt varemerke. «Nietzsche» splintrer hverdagen med hedonistisk arroganse og en kynisk rykning i munnviken, som Marilyn Manson på en god dag. Og ikke siden Pulps «This Is Hardcore» har man hørt et band som klarer å bevare sitt tunge popkulturelle ansvar som underholdere, samtidig som de framstår som selve antitesen til strigla og substansløs øyeblikkspop. Hør den helt urcatchy «Bohemian Like You», hør Stones-riffet de har stjælt og den helt respektløse måten de lar seg rive med i sitt eget fantastisk smittende driv og sin hellige overbevisning om at de er verdens beste band. «Thirteen Tales From Urban Bohemia» er ikke perfekt, ei heller komplett original.

Men med det beste av de siste 30 åras rockhistorie i blodårene og med en genuin forståelse for rockens iboende motsetninger, er Dandy Warhols umulige å overse i 2000.