Et skittent og fengende «GTA»

«The Lost and Damned» baner vei.

DET KOSTET MICROSOFT dyrt å få de to tilleggspakkene til «Grand Theft Auto IV» eksklusivt til Xbox 360, nærmere sagt 50 millioner dollar.

Til gjengjeld trenger du ikke punge ut med mer enn snaue tohundrelappen (1600 MS-poeng) for å laste ned den første tilleggspakken, «The Lost and Damned».

Og det er den absolutt verdt: Her blir vi nemlig servert mer enn det mange andre enkeltstående fullprisspill klarer å diske opp med.

STRAKS DU TAR dine første skritt i skinnstøvlene til hovedperson Johnny Klebitz, merker du at dette er «GTA» - her er i utgangspunktet ingen spillmekanismer annerledes enn i fjorårets «GTA IV», ettersom dette er en tilleggspakke. Du må med andre ord ha originaldisken til GTA IV stående i maskinen for å spille «The Lost and Damned».

Selv om byen og spillmekanismene er som før, er historien en helt annen enn den vi sist fulgte om den østeuropeiske immigranten Niko Bellics eskapader i Liberty City.

Johnny er i starten av spillet visepresident i MC-klubben The Lost. Når klubbens sjef Billy slipper ut av spjeldet skjønner vi at alt ikke er som det skal være under klubbhusets tak, og derfra tar det rett og slett av.

EN KONSEKVENS av at utvidelsen er kortere enn de tradisjonelle «GTA»-spillene, er at historien i stor grad konsentrerer seg om Johnny og hans motorsykkelkompiser, uten for mange avstikkere.

Handlingen foregår parallelt med den vi opplevde i «GTA IV», og i noen av oppdragene kobles vi direkte inn i oppdrag vi kjenner godt fra før - nå bare sett gjennom øynene til en annen part. Dette bidrar til å skape en ekstra dybde i begge spillene, og svarer samtidig på noen av spørsmålene man måtte sitte med etter «GTA IV».

I kjent stil er historien både humoristisk og mørk, sarkastisk og drøy. Her sneier vi innom kameratskap, svik, fortapt dopromantikk, til og med full frontal mannlig nakenhet. Johnny er ikke en like karikert type som Niko, men han gjør seg godt som anfører i både historien og i klubben. Og selv om han er grov i målet og gjør unevnelige ting i løpet av spillets gang, er det ikke fritt for at man får en viss sympati for fyren.

Når alt attpåtil pakkes inn bak et filter som gir et mer skittent bilde enn i «GTA IV», er det ikke mye av følelsen fra originalspillet som sitter igjen i kroppen. Her er det MC-krig for alle penga.

SIDEN SPILLET DREIER seg rundt disse interne stridighetene i Liberty Citys MC-miljø, er det naturlig at en stor del av oppdragene utspiller seg på to hjul. For de som kjørte motorsykkel «GTA IV» kan dette kanskje høres skummelt ut, men slapp av: Rockstar har skjerpet styringen på tohjulingene, slik at de oppfører seg langt mer akseptabelt enn før.

Fortsatt er det noen rare ting som skjer med fysikkmotoren når du kjører borti gjenstander - saltoer to meter opp i lufta kan fortsatt skje i sakte fart - men det er ingen grunn til å klage. De tunge, amerikanske chopperne kan være en sann fryd å kjøre, strake motsatser til de superkjappe japanske «hårfønerne» som også dukker opp i spillet.

Siden du ofte befinner deg utildekket på toppen av en motorsykkel, er det forøvrig kjekt at du har litt flere våpen å forsvare deg med mot de mange som vil deg vondt. I tillegg til helautomatisk pistol og hagle samt en hel haug andre våpen, kan du nå utstyre deg med granatkaster og rørbomber. Når som helst kan du også ringe et gjengmedlem, som deretter kommer kjørende med et rullende arsenal. Kjekt å ha.

I TILLEGG TIL DE litt over 20 godt varierte oppdragene i historiedelen, er det flust av sideoppdrag som vil forlenge levetiden drastisk. Du har blant annet en rekke løp, og såkalte gjengkriger der du må nedkjempe fiendegjenger i et territorium. Ingen av oppdragene innebærer flyving, men det er fullt mulig å fly helikopter i spillet for det.

En gledelig nyhet er at Rockstar har stykket opp de lange oppdragene i flere biter, slik at du slipper å starte helt på nytt om noe skulle skjære seg. Dør du, er sjansen stor for at du for eksempel slipper den lange kjøreturen fram til selve skuddvekslingen. Det er en sann fryd.

En annen kjekk nyvinning er at du når du føler behov for det kan ringe et par av gjengmedlemmene dine og be om backup. Da ruller de opp bak deg på motorsyklene sine, og hjelper så til i kampen. Jo mer du tar dem med på moroa, dess bedre blir de i kamp - noe som er svært kjekt mot slutten av spillet.

Hele byen er forøvrig åpnet for trafikk fra start, og det blir derfor noen lange turer fram og tilbake. Da er det kjekt å ha noen rullende ved din side som du kan slå av en prat med.

BORTSETT FRA DE mange oppdragene er det er rekke andre ting du kan gjøre rundt om i byen. Og gudskjelov er det knapt noen som renner ned mobilen din med forespørsler om å finne på dette og hint. I klubbhuset kan du drive på med armbryting, kortspill og lufthockey, i tillegg til «GTA IV»-minispillene biljard og arkadespillet «QUB3D» - alt i eget tempo.

Sist men så absolutt ikke minst: Når du føler for å ta en pause fra enspilleropplevelsen, kan du når som helst hoppe inn i en rekke flerspillermoduser via mobilen din. Disse er som historiedelen knyttet opp mot motorsyklene, men byr også på svært mye moro både til beins og i lufta.

Vi har tidligere tatt for oss flerspillerdelen grundig, med stor begeistring. Sørg for å sjekke ut modusene «Witness Protection» og «Chopper vs. Chopper» - sistnevnte gir én spiller styring over en motorsykkel, mens den andre får ta kontroll over et helikopter med eksplosivt skyts ...

SELV OM «The Lost and Damned» får solid drahjelp fra «GTA IV»-disken som står i maskinen, har Rockstar med dette grundig bevist at nær sagt alt er mulig når kommer til nedlastbare spill, bare man overlever den lille stunden det tar å laste ned 1,7gb til spillkonsollen.

Her er altså en digitalt distribuert tilleggspakke som langt på vei både i innhold og kvalitet overgår det aller meste vi ser i butikkhyllene til tre ganger prisen. Om ikke dette er starten på noe vi kommer til å se svært mye mer av i framtida, så vet ikke jeg ...