Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Et skjebnevalg

I årets presidentvalg står kampen mellom Obamas forsøk på å modernisere USA og Romneys ønske om å gjenskape det tradisjonelle USA.

FORTID VERSUS FRAMTID: «Normalt vil «ei bru til framtida» vinne over en «bru til fortida». Men med den økonomiske utryggheten som nå preger det amerikanske samfunnet er det mulig at Romney oppfattes å representere den forutsigbarhet og det resultatorienterte lederskap som Obama ikke har klart å levere», skriver kronikkforfatteren. Foto: Larry Downing / Reuters / NTB Scanpix
FORTID VERSUS FRAMTID: «Normalt vil «ei bru til framtida» vinne over en «bru til fortida». Men med den økonomiske utryggheten som nå preger det amerikanske samfunnet er det mulig at Romney oppfattes å representere den forutsigbarhet og det resultatorienterte lederskap som Obama ikke har klart å levere», skriver kronikkforfatteren. Foto: Larry Downing / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

USA befinner seg i et økonomisk og politisk uføre. En økonomisk vekst på under to prosent, en arbeidsledighet på over åtte prosent, et årlig underskudd på statsbudsjettet på over 1000 milliarder dollar og en offentlig gjeldsbyrde som snart er like stor som USAs samlede brutto nasjonalprodukt illustrerer tydelig alvoret i situasjonen.

At en stor del av statsutgiftene går til velferdsordninger og ikke til langsiktige investeringer øker problemet ytterligere. Men riktig ille blir det når USA i tillegg sliter med en politisk systemkrise. En stadig bitrere partipolitisk polarisering har nemlig ført til at landets kompromissavhengige politiske system ikke lenger klarer å fatte nødvendige vedtak for å møte de store utfordringene. Det var primært denne politiske stillstand i Washington som forårsaket fjorårets nedgradering av USAs kredittverdighet.

Kort fortalt er vi vitne til en amerikansk nedtur der USA risikerer å havne i samme håpløse situasjon som flere land i Europa. Klarer man ikke å snu trenden er det bare et tidsspørsmål før USA ikke lenger makter å opprettholde sin dominerende internasjonale lederrolle, med de konsekvenser dette vil ha for internasjonal stabilitet og evne til problemløsning.

Hvordan USA skal håndtere denne alvorlige situasjonen utgjør det dominerende tema ved årets presidentvalg. I det alt vesentlige er Obama og Romney enig om situasjonsbeskrivelsen. Men de anviser fundamentalt forskjellige politisk-ideologiske oppskrifter på hvordan USA skal møte utfordringene. Valget 6. november kan derfor bli et skjebnevalg.

President Obamas tilnærming inneholder to sentrale komponenter. For det første må USA ha et realistisk ambisjonsnivå i sin utenrikspolitikk, og må på en subtil måte utnytte de rådende internasjonale rammebetingelser. «Leading from behind» benyttes ofte som metafor for å kritisere Obamas utenrikspolitikk, men dette er i virkeligheten et treffende uttrykk for en smart form for maktpolitikk. For ifølge Obama er tiden for å fremme amerikanske interesser gjennom egenrådig opptreden ugjenkallelig forbi.

En kosteffektiv utenrikspolitikk er imidlertid ikke tilstrekkelig. Skal USA mestre sine problemer kreves det også en gjennomgripende transformering av det amerikanske samfunnet. USA må bli bedre organisert og utnytte sine ressurser på en mer rasjonell måte. Ut fra et slikt perspektiv er det behov for en helhetlig nasjonal politisk og økonomisk strategi. Og dette kan bare oppnås ved å gi føderalregjeringen i Washington en dominerende rolle.

Obama representerer således en sentralisert styringsmodell der føderalregjeringen er en hovedaktør, ikke bare i den økonomiske politikken men også på de fleste saksområder som energi og miljø. I tillegg til å styrke det sosiale sikkerhetsnettet var således Obamas helsereform også motivert ut fra en nasjonaløkonomisk nyttekalkyle. Og for å hindre at de økonomiske forskjellene blir en trussel mot mobiliteten og samholdet i det amerikanske samfunnet, utgjør skatteøkninger for de velstående og reformer i velferdsordningene nøkkelelementer i Obamas plan for budsjettbalanse. I sum er Obama en eksponent for moderne liberalisme i innenrikspolitikken og utenrikspolitisk pragmatisme.

Mitt Romney er i utgangspunktet en moderat republikaner. Gjennom valgkampen og med valget av Paul Ryan som sin visepresidentkandidat har imidlertid Romney fått en tydeligere konservativ profil. I tråd med det tar han til orde for en ambisiøs og kraftfull amerikansk utenrikspolitikk. Romney hevder således at det ikke er sviktende grunnforutsetninger men Obamas resignerte lederstil som utgjør den største trussel mot USAs internasjonale lederrolle. Til tross for denne retorikken er det imidlertid lite som tilsier at Romney vil føre en utenrikspolitikk som skiller seg vesentlig fra Obamas.

Følg oss på Twitter

Det fundamentale skille mellom de to dreier seg derfor om innenrikspolitikken. Ifølge Romney kan USAs store utfordringer bare møtes ved å gjenskape romslige arbeidsvilkår for det private næringslivet og ved å stimulere til individuell kreativitet. Det er dette som er USAs økonomiske motor og landets konkurransemessige fortrinn. Føderalregjeringens jobb er å være en støttespiller som skaper gode rammebetingelser for privat aktivitet, samt å sørge for ivaretakelsen av nødvendige fellesoppgaver. Ut fra Romneys tilnærming framstår en sterk og omseggripende føderalregjering som den største enkelttrussel mot USAs økonomiske og politiske vitalitet.

Helt i tråd med dette utgjør overføring av makt fra Washington til delstatene og lavere skatter viktige deler i Romneys program. Hans grunntese er at individualisme og begrensning av føderalregjeringen rolle vil bidra til å skape økonomiske vekst, og at dette sammen med omfattende reformer i velferdsordningene og skattesystemet er oppskriften for å oppnå budsjettbalanse og økt sysselsetting.

Noe forenklet står det kommende valg mellom Obamas forsøk på å modernisere USA og Romneys ønske om å gjenskape det tradisjonelle USA.

Normalt vil «ei bru til framtida» vinne over en «bru til fortida». Men med den økonomiske utryggheten som nå preger det amerikanske samfunnet er det mulig at Romney oppfattes å representere den forutsigbarhet og det resultatorienterte lederskap som Obama ikke har klart å levere. Dessuten ligger Romneys samfunnssyn nærmere det som fortsatt utgjør det ideologiske tyngdepunktet i amerikansk politikk. Obamas endringsprosjekt bygger i tillegg på en usikker forutsetning, nemlig at USA kan behandles som en vanlig stat, og ikke en eksepsjonell idékonstruksjon med de grenser for systemendring som dette i så fall gir rom for.

Svein Melby
Svein Melby Vis mer

De amerikanske velgerne står overfor to klare politiske alternativer. For USAs del hadde det vært en fordel om ett av disse ble gitt en reell mulighet til å danne stammen i et helhetlig forsøk på å løse USAs grunnleggende problemer. Det meste tyder likevel på at det parti som taper presidentvalget fortsatt vil ha kontroll over i alle fall ett av kamrene i Kongressen, og at den partipolitiske polarisering vil fortsette å stå i veien for nødvendig amerikansk selvkorrigering.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media