Et skritt fram og to tilbake

STRAFFELOVKOMMISJONEN (SK) begynte i 1980 sitt omfattende arbeid med å utforme forslag til ny straffelov. Justiskomitéen (JK) har nå avgitt sin innstilling til forslaget om nye generelle bestemmelser, og denne skal behandles i Odelstinget mandag 11.04.05. For en som har arbeidet med SKs omfattende forslag helt siden 1984 er JKs innstilling for det meste forstemmende lesning. Hovedpunktene i SKs opplegg for en opprydding og modernisering vil bli vedtatt. Men på flere områder avviser JK forslag som er i tråd med våre tradisjoner om en human strafferettspleie, uten at det er godtgjort at dette vil påvirke den kriminaliteten vi alle vil til livs.

Sentralt i denne forbindelse står endringer i strafferammene. SK foreslo enstemmig at dagens maksimumsstraff på 21 år skulle bli stående, Nå foreslår en samlet JK at rammen skal heves til 30 år, men i denne omgang bare ved forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og krigsforbrytelser. Begrunnelsen er at det skal hindre at Norge blir «et tilfluktssted» for slike forbrytere. Men noen holdepunkter for at dette ellers vil skje påvises ikke. Enda viktigere er det at faren er stor for at SV kan få rett i at en slik heving kan få «en smitte-effekt på straffenivået når det gjelder resten av strafferammene og straffutmålingen for øvrig».

Artikkelen fortsetter under annonsen

JK fraviker også SKs forslag om å fjerne alle minstestraffer, utenom ved drap og grov seksuell omgang med barn. SK var «skeptisk til at lovgiver skal styre straffutmålingen for å sikre tilstrekkelig strenge straffer på bestemte områder, uavhengig av hvordan dette gjøres lovteknisk... Dette innebærer at straffenivået for de ulike lovbruddstyper bør utvikles av domstolene gjennom konkrete saker, i nær kontakt med den virkeligheten som skal reguleres, og ikke låses av minstestraffer eller på annen måte overstyres». JKs altfor enkle bemerkning til dette er at «det er Stortingets rolle å være lovgiver også på strafferettens område».

JK - med unntak av SV - går så samlet inn for minstestraffer både når det gjelder voldtekt, grove seksuelle overgrep mot barn, drap, mordbrann, grove narkotikaforbrytelser og grove angrep på rettsstatens tjenester. For henholdsvis drap og voldtekt foreslår Ap og Frp å heve dagens minstestraffer. Ved dette skjerpes straffenivået samtidig som domstolene knebles, i strid med de faglige anbefalinger politikerne har fått.

DET KAN OGSÅ kort nevnes andre standpunkter som vil gi oss en mindre human straffelov: Ingen ny grense for bruk av fengsel eller forvaring mot unge lovbrytere, fortsatt adgang til varetekt av 15-åringer, begrensninger i forslaget om straffutmålingsfrafall, osv osv. JKs forslag til nye alminnelige bestemmelser i straffeloven vil gi oss et hardere samfunn og en strengere straffelovgivning med økt bruk av fengselsstraff. Dette gir illevarslende signaler om hvordan resten av den store straffelovsreformen vil bli behandlet av våre politikere.