KNEPENT: Nicolás Maduro og kona, Cilia Flores, feiret valgseieren ved Miraflores-palasset i Caracas. Men den svært knappe seieren er nesten som et et nederlag for etterfølgerne til Hugo Chávez. Foto: REUTERS / Scanpix / Tomas Bravo
KNEPENT: Nicolás Maduro og kona, Cilia Flores, feiret valgseieren ved Miraflores-palasset i Caracas. Men den svært knappe seieren er nesten som et et nederlag for etterfølgerne til Hugo Chávez. Foto: REUTERS / Scanpix / Tomas BravoVis mer

Et skudd for baugen på den bolivarianske revolusjonen til avdøde Hugo Chávez

Den svært knappe seieren for Nicolás Maduro i presidentvalget i Venezuela innleder et politisk tidsskifte i landet, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Utfallet er et skudd for baugen på den bolivarianske revolusjonen til avdøde Hugo Chávez. Hans utpekte arvtaker, Nicolás Maduro, har ikke det magiske grepet om velgerne som den avdøde. Uansett om han førte valgkampen som om Chávez var til stede, oppfattet store grupper av velgere skiftet.

Med mindre Maduro og hans nærmeste rådgivere er politisk blinde må de trekke flere viktige lærdommer av valget. Politikken må legges om, for det nytter ikke å fortsette som før og vende det blinde øyet til samfunnets største plager. Velgerne kan ikke i lengda fôres med bare revolusjonær retorikk, ihvertfall når den taleføre Chávez er borte. Og man blir nødt til å ta hensyn til en opposisjon.

Opposisjonens Henrique Capriles har forlangt omtelling av stemmene. Nicolás Maduro, som har erklært seg som vinner, har også bedt valgkommisjonen om å foreta gjenopptelling. Men det endrer neppe utfallet.

Venezuela er nå så godt som delt på midten. Maduro fikk 7 505 338 stemmer eller 50,66 prosent, ifølge valgkommisjonen, da 99,12 prosent av stemmene var talt opp. Capriles fikk 7 270 403 stemmer eller 49,07 prosent. 234 936 stemmer eller 1,59 prosentpoeng skilte dem.

Valgdeltakelsen var 78,71 prosent, litt lavere enn under presidentvalget 7. oktober i fjor. Da vant Hugo Chávez med 55 prosent av stemmene, mens Capriles fikk 44 prosent. Capriles har denne gang fått nesten sju hundre tusen flere stemmer enn i fjor, mens chavistene har tapt rundt seks hundre tusen stemmer i forhold til forrige valg.

Dette er nesten et nederlag for Maduro og nesten en seier for Capriles. Venezuela er voldsomt splittet etter fjorten års styre av Hugo Chávez, og de to jamnstore halvdelene av samfunnet kan bli svært vanskelig å forsone.  Det lover ikke godt for framtida. Landet er i krise på mange felt, og står foran store politiske utfordringer som krever et visst samhold.

Det begynte dårlig valgnatta, da tallene kom fra valgkommisjonen. Nicolás Maduro talte til sine tilhengere, som hadde samlet seg ved presidentpalasset Miraflores, midt i hovedstaden Caracas, hvor han erklærte seg som vinner.

- Borgerskapet trodde slutten på den bolivarianske revolusjonen i det tjueførste århundret var kommet. Men Chávez fortsetter å vinne slagene. Kampen fortsetter! uttalte han.

- Taperen i dag er De og Deres regjering, herr Maduro, svarte Henrique Capriles, og forlangte gjenopptelling av stemmene én for én.

Capriles viste til 3 200 angivelige uregelmessigheter under valget, som hans tilhengere har bokført.

- Jeg kjempet ikke mot en kandidat, men mot maktmisbruk. Denne kampen er ikke slutt. Jeg sier til Venezuela at dette er et «imens» inntil vi får vite hva som er sant, sa Capriles.

Men etterpå ba Maduro om ro, og han ba valgkommisjonen om å telle opp stemmene på nytt. Og han snakket med Capriles i telefonen.

- Vi ønsker ikke vold, vi ønsker fred, sa han.

Ved første øyekast ser utfallet av valget ut som det verst tenkelige i et så splittet land. Men det kan også være et utgangspunkt for å vise stort lederskap både fra Maduro og Capriles når de begge får analysert valget og tenkt seg grundig om.

Maduro blir nødt til å rekke ei utstrakt hånd til den halvparten av folket som har stemt på Capriles. Han har ikke det magiske båndet til et klart flertall av velgerne som Hugo Chávez hadde og som støttet ham i tykt og tynt igjennom fjorten år.

Maduro må gjøre noe med velgernes store bekymringer for å vinne deres tillit og for å ikke gå over i historien som en hjelpeløs politisk parantes. Gatene er utrygge på grunn av et vanvittig voldsnivå. Mange matvarer mangler i butikkene. Prisene stiger kraftig, og valutaen bolívar er nedskrevet 46 prosent i de hundre dagene Maduro har vært stedfortredende president. Strømmen faller stadig ut og mørklegger bygd og by. De store oljeinntektene sløses delvis bort, samtidig som oljeproduksjonen er svært ineffektiv og modernisering er påkrevet. Korrupsjonen er omfattende.

Chávez kunne overleve, i alle fall i fjorten år, med dette. Men det kan ikke Maduro.

På Cuba brer nå frykten seg blant ledere og folk, med god grunn. Hjulene på øya går rundt i stor grad takket være billig olje fra Venezuela. Til gjengjeld får riktig nok Venezuela leger, sjukepleiere og annet helsepersonell fra Cuba, som arbeider i fattigstrøkene. Men dette regnestykket balanserer neppe. Og for Cuba gir denne helsehjelpen store valuta-inntekter. Hvis Maduro nå tvinges til å bruke statsinntektene på alle de hjemlige utfordringene, er det neppe like mange penger til rådighet for den ideologisk motiverte hjelpen til Cuba.

Henrique Capriles har utført et politisk mesterverk ved å samle den tidligere sprikende og villfarne opposisjonen. Etter nederlaget mot Chávez i fjor klarte han å holde motstanden samlet, og han har nå ført flokken nesten fram til seier mot Maduro. Spørsmålet er om han etter dette kan skape en varig og sterk opposisjon mot arvtakerne etter Chávez.

Tidligere har opposisjonen lekt seg med politiske barnestreker som å boikotte parlamentsvalget. Det ga logisk nok president Chávez et hundre prosents flertall blant lovgiverne. Presidentvalget søndag var uansett et historisk skifte for Venezuela. Men bare tida vil vise om opposisjonen nå er politisk moden for å kunne samles om noe annet enn hatet mot Chávez og hans etterfølgere. Landet trenger sårt en parlamentarisk opposisjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.