SLAGSMÅLET I JUNGELEN: Muhammad Ali (t.h.) slo daværende verdensmester George Foreman i Kinshasa i 1974. I løpet av de fem første rundene mottok Ali 103 slag mot hodet. Foto NTB Scanpix
SLAGSMÅLET I JUNGELEN: Muhammad Ali (t.h.) slo daværende verdensmester George Foreman i Kinshasa i 1974. I løpet av de fem første rundene mottok Ali 103 slag mot hodet. Foto NTB ScanpixVis mer

Et slag for hjernen

Før slagsmålet i jungelen ble Ali spurt om han var redd. Han sa nei. Det burde han ha vært.

Meninger

Målet i proffboksing er å slå motstanderen så hardt i hodet at vedkommende faller over ende og ikke greier å stå oppreist etter ti sekunder. Det har alvorlige konsekvenser for hjernens funksjoner. Diskusjonen rundt profesjonell proffboksing har vært for fokusert på antall dødsfall. Sjelden belyses de kognitive, emosjonelle og atferdsmessige følgende av slag mot hodet.

Kulturdepartementet sendte 9. april ut et lovforslag om å oppheve proffbokseloven og endre knockoutforskriften. Dersom forslaget får gjennomslag vil norske amatørboksere kunne bokse uten hjelm og proffboksing vil bli tillatt i Norge.

- Arbeidet med å fjerne forbudet mot proffboksing har hatt høy prioritet, sier kulturminister Thorhild Widvey.

- Dette er strålende nyheter, sier Cecilia Brækhus til NRK 9. april. For hjernen derimot, er ikke dette strålende nyheter.

Slagsmålet i jungelen - del 1: Ali Bomaye! Ali Bomaye! Det runger i Kinshasa 30. oktober 1974. Utfordrer Muhammad Ali møter tittelforsvareren George Foreman i det som ofte omtales som The Rumble in the Jungle - slagsmålet i jungelen. Kampen var tett. Første runde var voldsom, Ali hadde flest treff, men Foremans var hardere. I de neste 4 rundene holdt Ali seg til en taktikk hvor han lot Foreman hamre løs. I løpet av de fem første rundene mottok Ali 103 slag mot hodet. Ett av disse kunne vært livstruende. Ali gikk 61 kamper som profesjonell bokser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Hjerneskader i proffboksing: Dagens profesjonelle boksere har kortere karrierer og færre kamper. Selv om sporten har endret seg og blitt «tryggere», noe som gjør det vanskelig å sammenlikne studier fra ulike tidsperioder, dokumenteres det i en rekke nyere studier høy forekomst av alvorlige hjerneskader, blant annet akutt økt hjernetrykk og hjerneblødninger, langvarige utfall på nevrofysiologiske tester, og lidelser som Alzheimers sykdom, annen demens og parkinsonisme hos proffboksere. Over halvparten av proffbokserne med en karriere på fem år eller mer utvikler kognitive og emosjonelle forandringer på grunn av varig hjerneskade, og seinskader framtrer gjerne etter fylte 50 år. Nedsatt hjernefunksjon som følge av gjentatte slag mot hodet har siden 1920-tallet vært kjent som boksedemens.

Det burde ikke være overraskende for noen at nevrologiske langtidseffekter av gjentatte hodetraumer først ble oppdaget hos profesjonelle boksere. Med varierende intensitet mottar disse personene tusenvis av slag mot hodet. Det har konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner. Kognisjon er en fellesbetegnelse på de mentale prosessene som gjør det mulig for oss å ta inn, lagre, bearbeide og bruke informasjon til å reagere på våre omgivelser. Kognitiv svikt kan arte seg på mange måter. Vanlige følger er vansker med konsentrasjon, oppmerksomhet, hukommelse, språk, og det å gjøre flere ting samtidig. Andre vanskeligheter kan være å regulere følelser og atferd.

Kognitiv svikt er en usynlig funksjonshemning. Hjernen har mye den skal ta seg av. Den lagrer alt fra barndommens ferieminner til det som skjedde for bare noen sekunder siden. Bak kulissene regulerer den pust, puls, når vi våkner, og når vi sovner. Listen er lang. Det er derfor ikke overraskende at en hjerneskade kan føre til mange ulike problemer. Før slagsmålet i jungelen ble Ali spurt om han var redd. Han sa nei. Det burde han ha vært. Profesjonell boksing er forbundet med en rekke kognitive, emosjonelle og atferdsmessige vansker, som igjen påvirker evne til å lære seg nye ferdigheter, løse problemer i hverdagen, leve et uavhengig liv og fungere sosialt, i jobb eller på skole.

Ved boksedemens, som ifølge forskning rammer 17 prosent av proffboksere under 65 år, ser det ut til å være enighet om at atferdsendringer, som strekker seg fra humørsvingninger til paranoia, irritabilitet og aggresjon, ofte forekommer som et tidlig symptom. Gradvis blir endringer i flere funksjoner merkbart; utydelig tale og problemer knyttet til bevegelighet. Når det er behov for utredning av kognitive funksjoner bidrar nevropsykologen med nevropsykologiske tester. I studier hvor man har benyttet seg av slike tester, dokumenteres det ved undersøkelse av tidligere og aktive profesjonelle boksere redusert hukommelse, mental prosesseringshastighet, finmotorisk tempo, oppmerksomhet, og mer overordnede kognitive funksjoner som evne til å planlegge, strukturere, tenke fleksibelt og resonnere. I motsetning til å sitte i rullestol kan kognitiv svikt være en usynlig funksjonshemning. Personen kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker noe til at vedkommende har en kognitiv svikt. Personen selv vil derimot kunne oppleve problemer med å huske detaljer eller holde oppmerksomheten på noe over tid. Noen vil oppleve at grunnleggende ferdigheter (se, høre, lese osv.) fungerer fint hver for seg, men at de strever med å sette disse evnene sammen for å nå mål i hverdagen.

For de aller fleste er en hjerneskade noe som skjer uten forvarsel. Som nevropsykolog har jeg møtt mange pasienter som ufrivillig har fått kognitive vansker som følge av hjerneskade. En 23 år gammel pasient med kognitiv svikt sa forleden - Alt jeg gjør, går i sakte film. Jeg beveger meg sakte, prater sakte og tenker saktere enn andre. Jeg kan ikke lenger gå på skole eller jobbe. Jeg vet det er galt å si det, men det hadde vært enklere om jeg satt i rullestol, da hadde alle sett at jeg hadde problemer. Det kan høres ut som en grei oppgave å skulle finne fram til personen man var før skaden. Det er det ikke.

Slagsmålet i jungelen - del 2: Tjue sekunder igjen av åttende runde. Ali avleverer en serie av harde slag mot hodet til Foreman som til slutt sender han i gulvet. Foreman ligger nede for telling, og kommer ikke opp på bena før etter at dommeren har talt til ti. Ali Bomaye! Ali Bomaye! Ali, drep ham! Ali, drep ham! I boksing er det forbudt å slå under beltestedet, antakelig for å skåne de «edlere deler». Det er et tankekors at underlivet i denne sporten rangeres høyere enn hjernen.