Et slavesamfunn

Hvor mange slaver det var i Norge i middelalderen, er et av de store uløste spørsmålene i norsk historieforskning. Noen historikere har ment at opptil en tredjedel eller halvpart av befolkningen kan ha vært treller, og at de derfor har hatt en helt avgjørende betydning for jordbruket.

Andre historikere har ment at de bare har utgjort en liten brøkdel, og at det var et fåtall stormenn som har hatt treller.

Iversen analyserer både trelldommens karakter, rekruttering, funksjon i samfunnet, hvordan frigivningen foregikk og avviklingen av trelleholdet.

Han viser gjennom analyse av lovtekster, stedsnavn, eddadikt, sagaer og utenlandske kilder hva slags rettigheter og oppgaver den norske slaven hadde. Han trekker også inn moderne slaveforskning over andre kulturer, som kaster interessante og klargjørende streiflys over det norske materialet.

Ei ku

I prinsippet var trellen og trellkvinnen et ikke-menneske, som ble eid av herren som ei ku eller et stykke land, og som dermed kunne brukes, utnyttes, selges og forflyttes etter som herrens hug var. En trellkvinne kunne benyttes seksuelt etter herrens ønske. Og husbonden kunne fritt drepe sin trell dersom han etterpå lyste drapet på seg. Da var han «ikke ansvarlig for noen utenom for Gud», som det står. Men dersom han ikke lyste på seg drapet, ble han regnet som morder, står det i Gulatingsloven.

De norske slavene ble først og fremst brukt til tunge og nedverdigende arbeidsoppgaver, ifølge eddadiktet Rigstula og andre kilder grov de grøfter, ryddet reiter, bar ved og høy, gjødslet åkeren, alte opp svin og grov torv, men de utførte også en rekke andre oppgaver, og trellebenevnelsene viser at de også kunne fungere som gårdsbestyrere, tjenestekvinner og tjenere som tjente innomhus. I et visst monn hadde de rett til egen eiendom.

Utnyttelse

Iversens arbeid bør føre til at slaveholdet i norsk vikingtid og middelalder vies en bredere plass, både i generelle historieverk og i lærebøkene. Han påviser helt klart at det norske samfunnet i tidligere tider var bygd på grov ulikhet og utnyttelse av mennesker. Det var langt fra noe likhetssamfunn der frie jevnstore bønder befolket grendene med et nærmest demokratisk huglynne.

Dessuten gir Iversen et overbevisende mentalt bilde av trelldommen, der trellen i sagaer og andre kilder blir tildelt et sett av negative, usympatiske og sterkt infamerende egenskaper. Tore Iversen har skrevet en betydelig bok om vår fortid og våre røtter som fortjener mange lesere. Også fordi den så klart og grundig belyser ubehagelige sider av vår identitet.