Et slavesamfunn

Hvor mange slaver det var i Norge i middelalderen, er et av de store uløste spørsmålene i norsk historieforskning. Noen historikere har ment at opptil en tredjedel eller halvpart av befolkningen kan ha vært treller, og at de derfor har hatt en helt avgjørende betydning for jordbruket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Andre historikere har ment at de bare har utgjort en liten brøkdel, og at det var et fåtall stormenn som har hatt treller.

Iversen analyserer både trelldommens karakter, rekruttering, funksjon i samfunnet, hvordan frigivningen foregikk og avviklingen av trelleholdet.

Han viser gjennom analyse av lovtekster, stedsnavn, eddadikt, sagaer og utenlandske kilder hva slags rettigheter og oppgaver den norske slaven hadde. Han trekker også inn moderne slaveforskning over andre kulturer, som kaster interessante og klargjørende streiflys over det norske materialet.

Ei ku

I prinsippet var trellen og trellkvinnen et ikke-menneske, som ble eid av herren som ei ku eller et stykke land, og som dermed kunne brukes, utnyttes, selges og forflyttes etter som herrens hug var. En trellkvinne kunne benyttes seksuelt etter herrens ønske. Og husbonden kunne fritt drepe sin trell dersom han etterpå lyste drapet på seg. Da var han «ikke ansvarlig for noen utenom for Gud», som det står. Men dersom han ikke lyste på seg drapet, ble han regnet som morder, står det i Gulatingsloven.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer