Et slikt kongsemne vil nye Norge ha!

Under Quart-festivalen ble en jente fotografert idet hun skjøv unna en fyr i blå genser. Dagen etter fikk hun se seg selv i avisa som «ukjent venninne» med en «kjærlig» hånd på kronprinsens arm. Piken avviste koblingen, og sa Haakon var for «streit og kjedelig» for hennes smak. Kanskje noen burde gi henne en bok i julegave i år?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Fredrik Wandrups «Haakon» er et etterlengtet korrektiv til de evinnelige medieoppslagene av ovennevnte type. Som forfatteren selv sier: «Det er knapt noen mennesker det skrives så løvtynne, tåpelige og fordummende historier om som de kongelige, særlig Kronprinsen og hans søster.» Man kunne legge til: Det er knapt noen det skrives så praktfulle og tanketomme bøker om. Vi står her overfor en liten nyskapning i den norske kongelitteraturen: En praktbok uten pomp, lett i tonen og frisk i ånden, skrevet av en outsider om en outsider. Med biografier om Jens Bjørneboe og Olaf Bull på rullebladet er Wandrup ingen opplagt hoffportrettør, men nettopp derfor i stand til å se kongsemnet (om vi kan si det slik) som en mann i en helt særegen og utsatt posisjon.

Kontrast

Det er jo nettopp kontrasten mellom personen og rollen som påkaller undring: En alminnelig og beskjeden gutt fra Asker utpekt til å bli nasjonens overhode og samlende symbol. Hvilken skjebne! Denne unge mannen skal før eller siden legemliggjøre det norske fellesskapet, gi selve fedrelandet et ansikt. Selv de sterkeste blant oss kan få Ronaldo-følelsen av mindre. Haakon har hatt et kvart århundre på å tilvenne seg sin skjebne, han inntar en tradisjonsrik institusjon, han har Grunnloven i ryggen, han vet at ordkonstellasjonen «Norges president» får selv en langhåret, hasjrøykende eksilforfatter til å grøsse på ryggen (faktisk «helt ned til rumpesprekken», røper Ambjørnsen) - men likevel. Haakon må vise seg verdig. Han må gjøre kongerollen til sin . Og det på betingelser som har endret seg betydelig siden hans oldefar gjorde norsk av seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer