Anmeldelse: Siri Hustvedt - «Minner om fremtiden»

Et slit å komme gjennom

Hustvedt snakker i stykker sin egen roman med innforståtte referanser og overtydelige analyser.

NORSK-AMERIKANSK: Siri Hustvedt har norske foreldre og er født og oppvokst i Northfield, Minnesota. Hun tok artium ved Katedralskolen i Bergen og har doktorgraden i litteratur ved Columbia University, New York. Foto: Dan Callister/REX / NTB Scanpix
NORSK-AMERIKANSK: Siri Hustvedt har norske foreldre og er født og oppvokst i Northfield, Minnesota. Hun tok artium ved Katedralskolen i Bergen og har doktorgraden i litteratur ved Columbia University, New York. Foto: Dan Callister/REX / NTB ScanpixVis mer

«Minner om fremtiden»

Siri Hustvedt

3 1 6
«Neddynget av innforståtte referanser»
Se alle anmeldelser

«Hvorfor kan mannfolk putte pikken sin både her og der og det er greit?» raser unge SH i denne boka, som i god Hustvedt-tradisjon kan leses et feministisk kampskrift. Noe unyansert, får en tilføye, og dynget ned av så mange navn, innforståtte referanser og overtydelige fortolkninger at den er et slit å komme gjennom.

Jeg-fortelleren i «Minner om framtida» er en sekstito år gammel forfatter og akademiker, kalt SH. Hennes mor skal flytte på sykehjem, og i forbindelse med flyttingen finner SH sin gamle dagbok fra 1972.

Den har tittelen «Mitt nye liv», og er skrevet da SH som ung flyttet fra Minnesota til et stusslig lite krypinn i West 109th Street på Manhattan. Planen var å bli forfatter. Og det ble en roman, riktignok upublisert. Den handler om unge SHs mystiske nabo, og bærer de to titlene «Mysteriet Lucy Brite» eller «Kvinnen gjennom veggen».

Siri Hustvedt alias Sherlock Holmes

Tre fortellinger i én altså, i en roman med veldig mange omdreininger. Ikke bare har SH initialene og mye av samme biografi som Hustvedt selv. SH er også en uttalt forkortelse for Sherlock Holmes. For på sitt vis et dette en detektivroman i erindringsform, der Siri Hustvedt med sine sedvanlige stilsikre refleksjoner viser hvor upålitelig hukommelsen kan være; hvordan vi kan huske ting som ikke har skjedd, glemme ting som har skjedd.

Sherlock Holmes viser også til et virkelig mordmysteriet. Ved hjelp av sin legefars stetoskop lytter unge SH til det som skjer i naboleiligheten. Der får hun hint om Lucy Brites tragiske liv; en datter som døde etter et fall fra et vindu, en sønn som kanskje er død og en veldig brutal ektemann som forlot Lucy til fordel for en annen.

Kampen mot patriarkatet

Brutale menn er det mange av i denne boka. Unge SH nærmest lammes av arrogante, autoritære, ikke-lyttende menn. Legepappaen som mente SH kunne bli en god sykepleier, etter at hun som liten jente hadde ramset opp alle knoklene i kroppen – på latin. Jevnaldrende studenter og aldrende professorer som sjelden lytter til andre enn seg selv. Mest dramatisk er det da unge SH blir forsøkt voldtatt i leiligheten sin. Hun blir reddet av Lucy og venninnene i naboleiligheten. Da avdekkes det et mystisk kvinnefellesskap på den andre siden av veggen, som ved hjelp av esoteriske ritualer har tatt opp kampen mot patriarkatet.

Ødeleggende fortolkninger

«Du kjeder meg med alle disse referansene dine», sier en av bokas mange figurer til unge SH. Det er som om jeg skulle ha sagt det selv, som det heter. Denne boka er så neddynget av innforståtte referanser at jeg sliter med å komme inn i den. Det som fungerer aller dårligst er likevel den sekstito år gamle SH. Hennes gjentakende refleksjoner rundt erindringene blir etter hvert mer enerverende enn originale. Mer ødeleggende er det at hun både fortolker og analyser sin egen ungdom, men også sin egen tekst for oss. Vi får etter hvert alt inn med t-skjeer, og med det snakker hun sin egen bok i stykker.