Et smertefullt prosjekt

Mer enn 350 av Edvard Munchs bilder blir å se når utstillingen «LIVSFRISEN - kjærlighet - angst - død» åpner i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

SAMTLIGE 350 BILDER har tilknytning til temaene kjærlighet, angst og død, motiver som opptok Munch både før og etter de symbolistiske 1890-åra.

Med Munchs «Livsfrise» tenker man gjerne på hovedverker i 90-tallets maleri som «Skrik», «Sjalusi», «Melankoli», «Madonna» og «Aske». Men begrepet ble første gang brukt på Secession-utstillingen i Berlin i 1902. Der ble disse og andre beslektete arbeider presentert som en fortløpende frise på æresplass i den store forhallen. Likevel strekker røttene til denne billedserien seg lenger tilbake, noe som framgår av et brev stilet til Jens Thiis tidlig i 1930-åra. Til ungdomsvennen og den daværende direktøren for Nasjonalgalleriet - som arbeidet på en biografi til Munchs 70-årsdag - skrev kunstneren:

«Du behøver ikke at gå så langt forat forklare livsfrisens fremkomst - Det har jo sin forklaring i selve bohemtiden - Det gjaldt å male det levende liv og sit eget liv - Dessuten havde jeg jo osså hele livsfrisen allerede for lang tid siden færdig i dikterisk form så det var nok alt færdig forberedt mange år før jeg kom til Berlin.»

I PAKT MED KRISTIANIA-bohemens 10. bud, «Du skal skrive ditt eget liv», begynte Munch så vel å notere erindringer fra det dødsmerkete barndomshjemmets sfære som å nedtegne sine forhold til kvinner. «Den illustrerte dagboken» fra 1889 beskrev han seinere med ord som vitner om litterære ambisjoner: «De optegnelser jeg har gjort er ikke dagbok i sin almindelige betydning, det er delvis længere afsnit av mine sjælelige oplevelser - delvis digte i prosa.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer