Et spill om gambling

Det er ikke lenger Petter Northugs poker som gir Trond Giske og idrettslederne høyt blodtrykk.

 BARE HYGGELIG, PETTER:  Petter Northug har sluttet seg til fronten mot utenlandske spillselskap. Da gjør det ingen ting om han fortsetter med poker. Her er han i aksjon under NM-2010 som ble arrangert i Latvia. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.
BARE HYGGELIG, PETTER: Petter Northug har sluttet seg til fronten mot utenlandske spillselskap. Da gjør det ingen ting om han fortsetter med poker. Her er han i aksjon under NM-2010 som ble arrangert i Latvia. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.Vis mer
Kommentar

FORLEDEN dumpet det ned en melding fra næringsminister Trond Giske i mailboksen til en av Dagbladets sommervikarer som vi tok for en bløff. For der tilga den engang så allergiske idrettsministeren all pokerspillingen til Petter Northug fordi skiløperen på tross av bruddet med landslaget forsikret at han aldri ville inngå noen avtale med et utenlandsk spillselskap.

Mens Giske før raljerte med Petters plassering ved spillbordet, ba han nå om å få rettet opp et to år gammelt Aftenpost-sitat om heltenes flørt med gamblingindustrien:

- Ikke noe irriterer meg mer enn idrettstjerner som reiser til Latvia for å spille poker, sa ministeren da fra talerstolen på et seminar i Stavanger ifølge Aftenpostens utsendte og andre godt hørende mennesker, før Giske fortsatte gjennomgangen av hva stjernenes kobling til utenlandske spillselskap innebærer for den hjemlige norske idretten:

- Når toppidrettsutøverne gjør det, spytter de titusenvis av frivillige i ansiktet, sa ministeren.

sier han noe helt annet. For i mailutvekslingen med Dagbladets medarbeider var visst ikke lenger Northugs pokerspill noe problem:
 
- Northug fortjener ros for å si nei til utenlandske spillselskaper. Da kan han glede seg med poker uten at det går utover grasrota i norsk idrett, forklarte AP-statsråden etter at vi fikk verifisert at Giske virkelig hadde sendt mail til oss for å rette opp en ikke akkurat duggfrisk utskjelling.

Dette spillet dreier seg ikke lenger om en risikovillig ung skistjerne og noen tusenlapper på pokerbordet. Det er idrettens statlige milliardfinansiering som ligger i potten her hjemme. Pluss ufattelige verdier i de ulike sportsgrenenes omdømme verden rundt. Derfor er privat gambling både i lovlig og ulovlig form utpekt som sportens fiende nummer en av de største internasjonale idrettsorganisasjonene. Gambling blir sett på som inngansportalen til juks.

DET er her den tradisjonelle norske debatten om statlig finansiering av idretten faller sammen med de store sportenes oppgjør med privat gambling. Dette gir diskusjonen en helt annen kraft.

De siste ukene har sentrale norske idrettsledere markert revir selv mot de største stjernene. Først ville hockeysjefene holde den USA-baserte Mats Zuccarello Aasen unna VM-laget fordi han hadde privat avtale med spillselskapet Unibet, så droppet Norges Fotballforbund alle festforestillingene med avtroppende John Arne Riise av samme grunn, før friidrettspresident Svein Arne Hansen fortalte stavhopper Cathrine Larsåsen at hun ikke var aktuell for noen VM-start i høst om hun ikke ga opp samarbeidet med sin egen gamblingsponsor.

Til sammen var det tre konfrontasjoner som alle kostet:

•• Unge, friske idrettsstjerner mot gamle, moraliserende idrettspamper er alltid rått parti ute på scenegulvet.

Det er vrient å popularisere nødvendigheten av statlig finansiering av anlegg Norge rundt, men foreløpig har ingen andre partier enn Frp og Venstre utfordret monopolet til Norsk Tipping.

Forbildet for kritikerne er Danmark der de private utenlandske spillselskapene betaler lisens for å være med, men økonomien i dette er foreløpig ikke særlig fristende for idretten. Mens 100 kroners spill kan gi opp mot 30 kroner til de utvalgte formålene her i Norge, betyr den samme innsatsen bare 3 kroner i Danmark.

DERFOR kommer det internasjonale oppgjøret med gamblingindustrien til rett tid også for vår hjemlige finansieringsdebatt. Riktignok rammer matchfiksing og annen juks alle typer spill uavhengig av eieren. Det var jo Norsk Tipping som måtte avlyste et par av sine spillobjekter fra norsk 2.divisjonsfotball sist sommer. Likevel viser opprydningen i denne kriminaliteten at maksimal åpenhet hjelper mye. Slik er nasjonale spillselskap lettere å få kontroll over.

Denne erfaringen preger allerede det omfattende arbeidet mot svindel som er i gang i de største idrettene. Det krever samarbeid landene imellom med særlig vekt på politiet, noe som gir de statlige en klar konkurransefordel i jobben med å få et renere spill. Spillfiksing er ofte knyttet sammen med organisert hvitevasking av penger.

DETTE er bakgrunnen for at idretter uten særlige gamblingproblemer nå slutter seg til fronten. Seinest denne uka vedtok det internasjonale skiforbundet (FIS) å forby samtlige utøvere å inngå personlige avtaler med private spillselskap. Dagen etter truet det svenske skiforbundet sin mestersprinter Emil Jönsson med startnekt om han ikke droppet den splitter nye kontrakten med Unibet. Nå utfordrer de svenske lederne også Marcus Hellner sine gamblingvenner, og han blir nødt til å føye seg.

For fortsatt sitter de som arrangerer konkurransene med de beste kortene.    

Lik Dagbladet Sport på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.