DEBATT

Debatt: Funksjonshemmede

Et spørsmål om likestilling

FFOs erfaring er at funksjonshemmede møter både direkte negative holdninger og fordommer.

HOLDNINGER: I en undersøkelse om hvem man helst ville ansette, kom blinde nederst på lista – etter folk som hadde vært innsatt i fengsel, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HOLDNINGER: I en undersøkelse om hvem man helst ville ansette, kom blinde nederst på lista – etter folk som hadde vært innsatt i fengsel, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Mennesker med funksjonsnedsettelse omtales gjerne som mennesker med «spesielle behov». Men hvor spesielt er det å ha behov for et sted å bo, et arbeid å gå til, helsetjenester når du trenger det og en meningsfull fritid?

Det er ingen ting spesielt med behovene. Funksjonshemmede og kronisk syke trenger derimot gjerne spesiell tilrettelegging for å få dekket disse behovene, en tilrettelegging de (i stor grad) har krav på både ifølge helse- og omsorgstjenesteloven og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som Norge har undertegnet.

Norge har høy selvtillit som menneskerettighetsnasjon. Vi liker å framstille oss som en nasjon som setter menneskerettighetene høyt, og vi ser helst at norske myndigheter tar opp eventuelle brudd på menneskerettighetene i møte med andre lands myndigheter.

Men har vi orden i eget hus? Er jobben gjort når rettighetene er lovfestet? Svaret er nei. FFOs Rettighetssenter har mange eksempler på saker der kommuner ikke oppfyller de tjenestene de er lovpålagt å yte, selv etter pålegg fra fylkesmannen. Kommunen kan velge å se bort fra påbud fra Fylkesmannen uten å risikere noe. Da står brukeren igjen som taper, mens norske myndigheter fortsetter å sole seg i glansen av et godt og utfyllende lovverk som skal sikre funksjonshemmede likestilling og rettigheter på linje med andre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer