Debatt: Funksjonshemmede

Et spørsmål om likestilling

FFOs erfaring er at funksjonshemmede møter både direkte negative holdninger og fordommer.

HOLDNINGER: I en undersøkelse om hvem man helst ville ansette, kom blinde nederst på lista – etter folk som hadde vært innsatt i fengsel, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HOLDNINGER: I en undersøkelse om hvem man helst ville ansette, kom blinde nederst på lista – etter folk som hadde vært innsatt i fengsel, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Mennesker med funksjonsnedsettelse omtales gjerne som mennesker med «spesielle behov». Men hvor spesielt er det å ha behov for et sted å bo, et arbeid å gå til, helsetjenester når du trenger det og en meningsfull fritid?

Det er ingen ting spesielt med behovene. Funksjonshemmede og kronisk syke trenger derimot gjerne spesiell tilrettelegging for å få dekket disse behovene, en tilrettelegging de (i stor grad) har krav på både ifølge helse- og omsorgstjenesteloven og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som Norge har undertegnet.

Norge har høy selvtillit som menneskerettighetsnasjon. Vi liker å framstille oss som en nasjon som setter menneskerettighetene høyt, og vi ser helst at norske myndigheter tar opp eventuelle brudd på menneskerettighetene i møte med andre lands myndigheter.

Men har vi orden i eget hus? Er jobben gjort når rettighetene er lovfestet? Svaret er nei. FFOs Rettighetssenter har mange eksempler på saker der kommuner ikke oppfyller de tjenestene de er lovpålagt å yte, selv etter pålegg fra fylkesmannen. Kommunen kan velge å se bort fra påbud fra Fylkesmannen uten å risikere noe. Da står brukeren igjen som taper, mens norske myndigheter fortsetter å sole seg i glansen av et godt og utfyllende lovverk som skal sikre funksjonshemmede likestilling og rettigheter på linje med andre.

I vår ble likevel norske myndigheter noe «solbrente». I forbindelse med den første FN-høringen om Norges oppfyllelse av CRPD, fikk Norge krass kritikk.

FNs Monthian Buntan fant det både «interessant» og «veldig sjokkerende» når Norge skryter av å være best i klassen på menneskerettigheter samtidig som funksjonshemmedes menneskerettigheter neglisjeres. Norge fikk blant annet kritikk for geografiske forskjeller i tjenestetilbudet, for økende grad av institusjonalisering og for ikke å ønske å innlemme CRPD i norsk lovgivning på linje med FNs kvinnekonvensjon blant annet.

Arbeidet med å hindre diskriminering av funksjonshemmede har bredere støtte i befolkningen enn noe annet anti-diskrimineringsarbeid, viser en undersøkelse fra FAFO. Viljen til å sanksjonere ved diskriminering er betydelig høyere når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne, enn når det gjelder andre grupper. Samtidig er kunnskapen om at funksjonshemmede blir diskriminert lav. Én av tre svarer for eksempel at de tror syns- eller hørselshemmede aldri blir diskriminert.

FFOs erfaring er at funksjonshemmede møter både direkte negative holdninger og fordommer. Vi hører det fra medlemsorganisasjoner og tillitsvalgte, og ser eksempler på trakassering, hatytringer og tilfeller av vold og trusler i media. Et spørsmål vi stiller oss når vi leser FAFO rapporten er om folk synes synd på funksjonshemmede og ser på dem med medlidenhet, eller om de er for reell likestilling slik FFO jobber for.

I en undersøkelse om hvem man helst ville ansette, kom blinde nederst på lista – etter folk som hadde vært innsatt i fengsel. Hvor dypt velviljen stikker kommer gjerne til uttrykk når klassen får en funksjonshemmet elev som trenger ressurser, eller når den best kvalifiserte søkeren trenger handikaptoalett for å kunne få tilbud om stillingen.

Det er også stor forskjell på den politiske viljen i Kommune-Norge til å satse på tilrettelagte arbeidsplasser, tilgjengelige bygg og boliger, timer til spesialundervisning og brukerstyrte personlige assistenter, for å nevne noe.

Funksjonshemmede er omfattet av diskriminerings- og likestillingslovgivningen. Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne. FFO jobber for at funksjonshemmedes rett til skole, arbeid, bolig, fritidstilbud og helsetilbud skal ivaretas og tas på alvor. Det er ikke synd på funksjonshemmede. Men vi trenger politikere, skoleeiere, arbeidsgivere og vanlige folk som sørger for at funksjonshemmede får sine rettigheter oppfylt – uansett hvor i landet de bor!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.