ØKONOMISK VEKKELSE:  Den franske økonomen Thomas Piketty har skrevet boka om urettferdig fordeling som har gjenskapt troen på politikken på venstresiden. Foto: Reuters / NTB Scanpix
ØKONOMISK VEKKELSE: Den franske økonomen Thomas Piketty har skrevet boka om urettferdig fordeling som har gjenskapt troen på politikken på venstresiden. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Et spøkelses gjenkomst

Et spøkelse går gjennom verden, ulikhetens spøkelse. Det har skremt kapitalister og kommentatorer på høyresiden, og gjenskapt troen på politikken på venstresiden.

Kommentar

Den som har gitt oss den nye fortellingen om urettferdig fordeling, er den franske økonomen Thomas Piketty.

Hans bok, «Le Capital au XXIème siècle», oversettes nå til de fleste språk, også norsk (Kapital i det 21. århundre), og er blitt snakkisen over hele verden. På høyresiden prøver de å diskreditere hans tall. Men boka står støtt fordi den bekrefter noe vi alle aner. Den beskriver en kapitalisme med sterk konsentrasjon av økonomisk velstand. Ei slik bok bør lett kunne omgjøres til et potent politisk program. Derfor er Piketty omfavnet av en venstreside som lenge har tørstet i ørkenen. I disse dager har han vært på svenske Almedalsveckan for å inspirere sosialdemokratene foran høstens valg. Seinere kommer han til Norge, invitert av den sosialdemokratiske tenkesmia Agenda.

Krav om mer økonomisk likhet har vært drivkraft bak en rekke opprør, fra vår egen Lofthus til Den franske revolusjon, fra Marcus Thrane til Lenin. Pikettys bok er sammenliknet med Karl Marx? «Kapitalen». Men det er nok en likhet utenpå, inni er de ulike. For Piketty er ingen marxist, han er ikke opptatt av produksjonen under kapitalismen, men distribusjonen. Han har ingen begreper om fremmedgjøring. Han vil ikke omkalfatre kapitalismen, men gi den et menneskelig ansikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det forutsetter at det er mulig å gjøre noe med de skjevhetene han beskriver. Ulikhet er jo ikke uunngåelig. Med politikk er det mulig å svekke de enorme inntektsforskjellene Piketty leser ut av sine lange dataserier. Piketty anbefaler omdistribusjon via skatt. Det lot seg gjøre de første etterkrigsåra.

Alle som har lest Pikettys bok er enige om at det samfunnet han beskriver, først og fremst er USA. Det er lett å være med på det. Man trenger ikke å ferdes vidt og bredt i landet for å konstatere at den store middelklassen, som var kjernen i det amerikanske økonomiske under i etterkrigstida, fikk seg et skudd for baugen under Ronald Reagans nyliberale økonomi, som er fulgt opp av politikken siden da.

Men gjelder Piketty også i Norge?

Ja, det er bare å stikke hodet ut av vinduet og se: Skattelister både i øst, vest og nord forteller om en økonomi som er for de rike. Vi ser økonomisk overmakt, og demokratisk avmakt. Utviklingen krones politisk etter at Erna Solberg flyttet inn i statsministerboligen og Siv Jensen inntok Finansdepartementet: Skatteletter som passer de rikeste kommer på løpende bånd. Arv skal gå ubeskattet over til neste generasjon. Vi er i ferd med å få en adel som Grunnloven forbyr, men nå ikke med fjonge titler og basert på jord, men på penger investert i verdipapirer. Dessuten leser vi om eventyrlige lønninger for toppsjefer i store konsern, gitt ikke for å honorere dyktighet, men fordi det er skikken over alt.

Så når det kommer ei bok som belegger dette med tall, og som har fått verdens økonomer til å juble, er det kanskje ikke så rart om den fenger også der ulikhetene føles mest urettferdig. Samfunnsvitenskap sprenger ofte åpne dører. Men samfunnsviterne har den styrke at de belegger med tall det vi alle fornemmer. Da kan deres budskap vekke også reelle mennesker, og ikke bare statistikk. Det er lett å avvise fortellinger fra det virkelige liv som svogerforskning, bygd på enkelteksempler. Med Piketty får politikerne empirisk belagt innsikt i hvordan ulikhet under kapitalismen fungerer.

Så spørs det om den nye Ap-lederen Jonas Gahr Støre har evnen til å gripe dette byttet i flukten. Norge, med sin omforente økonomiske modell av liberal kapitalisme og statlig regulering, er nok ikke like lett å passe inn i bildet av Pikettys kapitalisme som USA og Storbritannia. Dessuten er det en sterk enighet om at det ikke sømmer seg å snakke om økonomisk ulikhet og klasseforskjeller i norske hageselskaper. Men det finnes også hos oss store velgergrupper i midten av det politiske spekter som ser at mangelen på politisk alternativ gagner dem som allerede har. Kanskje nettopp Gahr Støre, som har sine røtter blant de privilegerte, ser bedre enn andre politikere at ulikhetens spøkelse kan bekjempes også innenfor det norske system.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook