Et sprakende hundeliv

Tegnet kriminalmysterium med hunder på tur.

Alle som har sett «Karl Bertil Jonssons julaften» har sett Per Åhlins levende, innbydende, morsomme strek. Hans hunder kan varmt anbefales.

Ikke minst er hovedhunden Sture et fornøyelig bekjentskap. Sture er stor, litt sein i avtrekker\'n og et oppkomme av sunn fornuft, der han lar seg lure med på ferie av dachsen Picasso, en kvinnebedårer av rang. De skal til Paris, men kommer aldri lenger enn til et mystisk hotell befolket av prikk like kelnere, en helstresset resepsjonist og en rekke uutgrunnelige gjester med litt av hvert på agendaen.

«Hundehotellet» er en Agatha Christie-liknende kriminalfortelling, med Sture som en motvillig, baktung Poirot og Miss Mops som en geskjeftig Miss Marple. Den egner seg best for folk litt over knøttestadiet og alle andre med et dertil egnet sinn. Historien er kreativ og morsom nok. Den kunne vært noe mer oppfinnsom i dialogen, men uansett er det animasjonen som har hovedrollen. En i beste forstand god, gammeldags tegnefilm, sprakende av liv, farger og morsomme detaljer. Bare Stures fritidsdresser er et syn.

Alle norske stemmer er utmerkede. Det er likevel grunn til å framheve Harald Heide-Steen jr. Han gir vår venn den perfekt tilbakelente sjarm.

GANSKE LURE STURE: Vår litt baktunge venn påtar seg å løse et mysterium i Per Åhlins levende, sjarmerende "Hundehotellet".