Mikael Næss og Siri Kleven er sykepleiere. De ble avbildet før lønnsoppgjøret som det var stilt store forhåpninger til ifjor.  Foto: Hans A. Vedlog / Dagbladet
Mikael Næss og Siri Kleven er sykepleiere. De ble avbildet før lønnsoppgjøret som det var stilt store forhåpninger til ifjor. Foto: Hans A. Vedlog / DagbladetVis mer

Et spørsmål om pris

Alle kan kjøpes. Også sykepleiere som nekter å jobbe mer enn hver tredje helg.

Det er to aktuelle foranledninger til denne lille betraktning om lysten og evnen til å jobbe i helgene. Sykepleierforbundet har landsmøte og har erklært med fynd og klem at de synes nok er nok: Ikke flere helgevakter enn hver 3. helg, selv om det ville vært godt for samfunnet, pasientenes helse, likestillingen mellom kjønnene og til en viss grad for lommeboka.

Samtidig offentliggjør VG en rapport som viser at det er absolutt færrest politifolk på jobb når det skjer mest av voldtekter, ran, fyll og drap, nemlig i helgene. Faktisk viser rapporten et lattervekkende misforhold mellom helgebemanning og behov. Jeg minner i samme slengen om at enhver medieredaksjon er mye skrinnere bemannet i helgene enn ellers, selv om verden går ubønnhørlig videre. Hva skyldes denne vegringen mot helgearbeid? Og hvorfor vegrer ikke leger seg i samme grad? Fordi de har bedre avtaler.

Personlig var jeg glad da jeg for 30 år siden slapp nattskift på desken i en konkurrerende tabloidavis og ble journalist i et fagblad. Plutselig var jeg i stand til å spise middag med familien til nokså bestemte tider og sove godt om natta. Hadde det kostet meg forferdelig mye penger, ville jeg ikke hatt råd. Men jeg mener å huske at fagbladet betalte bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen virksomheter må bemannes kontinuerlig. Politifolk, sykepleiere og journalister vet at de må jobbe skift etter definerte planer. De har valgt et yrke som innebærer at de må jobbe i helgene. Så lenge man er ung og sterk og oppgavene på hjemmebane ikke er altfor utfordrende, går det greit. Penger tjener man også. Heldigvis finnes en arbeidsmiljølov som gir de ansatte gode forhandlingskort. Vi husker at politiansatte fikk et tillegg på 40000 kroner etter å ha aksjonert en stund.

Etter noen år som brannbil, søker mange ly i mer behagelige arbeidstidsordninger nesten uansett hvor gode tilleggene er. Det tar på fysisk og sosialt stadig å jobbe seine kvelder og netter. Ikke alle boliger og familiesituasjoner egner seg for soving på dagtid. Like forbannet må institusjonene bemannes. Det har Jan Davidsen og Gerd Kristiansen i Fagforbundet innsett. Hvis de ansatte pleie- og omsorgsarbeiderne jobber noen helger til i året, så vil det løse bemanningsbehovet og problemet med ufrivillig deltid. Det er Sykepleierforbundet veldig uenig i. Det vil si: de har ikke villet selge seg så billig.

For det er selvfølgelig et spørsmål om pris. Og da blir det også et spørsmål om budsjetter. Hva har sykehuset råd til å betale for ekstravakter i helgene innenfor budsjetter som allerede er sprengt? Hva hadde Dagbladet råd til da vi som første avis ga ut søndagsavis i 1990 og måtte få journalister og typografer til å gi opp sin skjermede lørdagskveld? Ikke lite. Atskillig mer enn vi har råd til nå.

I Trondheim har kommunen og Sykepleierforbundet inngått avtale om 2000 kroner i betaling for en ekstra helgevakt. Avtalen er basert på frivillighet. De som kan, vil og trenger penger jobber ekstra. De som ikke kan, ikke vil og ikke trenger penger, gjør det ikke. Det høres ut som om man har funnet fram til en riktig markedspris.